Midlertidige ansettelser
Arbeiderpartiet ønsker å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven, og samtidig stadfeste ytterligere at faste ansettelser skal være hovedregelen i Norge.
Arbeidsmiljøloven § 14-9 regulerer fast og midlertidig ansettelse. Hovedregelen er fast ansettelse, men bestemmelsen lister opp tilfeller hvor avtale om midlertidig ansettelse likevel kan inngås. Flertallet er begrenset til særskilte former for arbeid eller situasjoner. Imidlertid godtar § 14-9 (2) bokstav f midlertidig ansettelse for en periode på inntil 12 måneder, hvor arbeidsgiver ikke trenger å vise til særskilt grunnlag eller særskilt behov.
Dersom den generelle adgangen til midlertidige ansettelser fjernes, vil arbeidsgiveres adgang til midlertidige ansettelser være begrenset til særskilt type arbeidsforhold eller situasjoner. Arbeidsgiver får en betydelig snevrere adgang til midlertidige ansettelser. Vi vil likevel anta at allerede etablerte ansettelsesforhold etter den generelle bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav f, vil kunne fullføres, også i de tilfeller bestemmelsen fjernes før ansettelsesforholdets opphør.
Innleie
Innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav a-e.
Arbeiderpartiet har uttalt at de ønsker å «begrense innleie slik at det kun tillates ved rene vikariater, mellom produksjonsbedrifter og etter avtale med tillitsvalgte i virksomheter bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.» Hvordan, og i hvilken grad, den nye regjeringen vil endre adgangen til innleie er foreløpig uklart. Uttalelsene tilsier likevel at arbeidslivet må forvente, og også forberede seg på, at det vil komme en begrensning i adgangen til innleie gjennom bemanningsforetak.
