Stortinget vedtok nylig flere endringer i aksje- og allmennaksjeloven. Regjeringen besluttet i statsråd fredag 6. desember at flere av endringene trer i kraft fra 1. januar 2020. Dette gjelder blant annet viktige endringer i aksje- og allmennaksjeloven §§ 3-8 (avtaler mellom selskapet og tilknyttede parter) og 8-10 (om selskapsfinansierte aksjeerverv).Videre innsnevres adgangen for departementet til å gjøre unntak fra reglene om selskapsfinansierte aksjeerverv i forskrift og enkeltvedtak. Med det oppheves også de någjeldende forskriftsbestemmelsene som fritar eiendomsselskaper fra lovens regler om selskapsfinansierte aksjeerverv. Dermed er tiden for særbehandling av eiendomsselskaper over fra nyttår.
Nedenfor følger en oversikt over de viktigste endringene som trer i kraft 1. januar 2020.
Avtaler mellom selskapet og tilknyttede parter (asl. / asal. § 3-8)
Aksje- og allmennaksjeloven (asl. / asal.) § 3-8 inneholder saksbehandlingsregler og vilkår for gyldighet for selskapets avtaler med nærmere angitte parter. Et hovedformål med bestemmelsene er å sikre kontroll med større avtaler mellom selskapet og tilknyttede parter for å motvirke uthuling av selskapets kapitalgrunnlag til skade for selskapet, aksjeeierne og kreditorene. Endringene som nå gjøres er hovedsakelig begrunnet i et ønske om å sikre at disse interessene beskyttes. Ellers vil asl. / asal. § 3-8 fra nå av bare gjelde for aksjeselskaper og unoterte allmennaksjeselskaper. For noterte allmennaksjeselskaper innføres særlige regler, se nærmere nedenfor.
- Personelt anvendelsesområde: Kretsen av medkontrahenter (tilknyttede parter) videreføres i all hovedsak. Det vil si at bestemmelsen kommer til anvendelse for avtaler mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder. Det samme gjelder ved avtaler mellom selskapet og en nærstående til en av de nevnte parter. Dette innebærer at anvendelsesområdet utvides til også å gjelde for avtaler mellom selskapet og en nærstående til et styremedlem eller daglig leder. Videre kommer bestemmelsen til anvendelse for avtaler mellom selskapet og «en som handler etter avtale» med noen av de nevnte parter. Imidlertid fjernes alternativet «opptrer i forståelse med» for å gjøre bestemmelsen enklere å forstå. For øvrig påpeker departementet i Prop. 135 L (2018-2019) at bruk av stråmenn e.l. for å unngå saksbehandling etter asl. / asal. § 3-8 etter omstendighetene vil kunne rammes av alminnelige omgåelsesbetraktninger.
- Beslutningskompetansen: Kompetansen til å godkjenne avtalen mellom selskapet og en tilknyttet part legges til styret. Tidligere var det et krav at avtalen ble godkjent av selskapets generalforsamling.
- Terskel – selskapets ytelse: Terskelverdien knyttes til selskapets balansesum. Asl. / asal. § 3-8 kommer kun til anvendelse på avtaler der virkelig verdi av selskapets ytelse overstiger 2,5% av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap. Tidligere var terskelverdien en tidel av selskapets aksjekapital.
- Unntak: Det gjøres mindre presiseringer i ordlyden for enkelte av unntakene. Når det gjelder unntaket for avtaler der selskapets ytelse har en virkelig verdi under et visst minstebeløp, endres minstebeløpet fra kr. 50 000 til kr. 100 000. I tillegg innføres et nytt unntak for avtaler som er godkjent av Finanstilsynet etter reglene i finansforetaksloven kapittel 20.
- Krav til redegjørelse og erklæring: Kravet om at styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen i henhold til reglene i asl. / asal. § 2-6 første og annet ledd, opprettholdes. Det stilles imidlertid strengere krav til innholdet i styrets erklæring. I tillegg til en erklæring om at det er «rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta», skal styret også avgi en erklæring om at avtalen er i «selskapets interesse» og en erklæring om at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i asl. / asal. § 3-4 er oppfylt. Når det gjelder kravet om at styret må vurdere om avtalen er i «selskapets interesse», må det her ses hen til at selskapsinteressen i sin alminnelighet utgjør en ramme for styrets forvaltning av selskapet, og at det vil bero på en konkret vurdering om avtalen er i selskapets interesse. Ettersom det ligger i kjernen av styrets forretningsmessige skjønn å vurdere om selskapets disposisjoner er i selskapets interesse, vil nok domstolene være tilbakeholdne med å overprøve styrets konkrete vurdering i denne sammenheng.
- Signering av redegjørelsen og erklæringen: Det presiseres i bestemmelsens ordlyd at redegjørelsen og erklæringen skal dateres og signeres av samtlige styremedlemmer, med unntak av styremedlemmer som var inhabile etter asl. / asal. § 6-27 ved styrets behandling av saken. Videre oppstilles et krav om at dersom en som skal signere har innvendinger mot redegjørelsen eller erklæringen, skal vedkommende signere med påtegnet forbehold og gjøre rede for innvendingene i redegjørelsen.
- Krav om at redegjørelsen og erklæringen sendes til aksjeeiere og Foretaksregisteret: Det innføres et nytt krav om at redegjørelsen og erklæringen uten opphold skal sendes til alle aksjeeiere med kjent adresse. I tillegg videreføres kravet om at redegjørelsen og erklæringen uten opphold skal sendes til Foretaksregisteret.
- Rettsvirkninger ved overtredelse: Tidligere ville en avtale inngått i strid med bestemmelsen i asl. / asal. § 3-8 ikke være bindende for selskapet, og denne regelen gjaldt uavhengig av medkontrahentens eventuelle gode tro. Dette blir nå endret, ved at en avtale som mangler styrets godkjennelse som utgangspunkt binder selskapet. I stedet innføres et unntak – etter mønster fra asl. / asal. § 6-33 – om at avtalen likevel ikke er bindende for selskapet om selskapet sannsynliggjør at medkontrahenten «forsto eller burde forstått» at styret ikke hadde godkjent avtalen. Dermed vil gyldigheten av en avtale inngått uten styrets godkjennelse bero på om medkontrahenten har vært i aktsom god tro. Oppfyllelse i henhold til avtale som ikke binder selskapet skal som tidligere tilbakeføres etter reglene i asl. / asal. § 3-7 annet ledd.
For noterte allmennaksjeselskaper er det vedtatt særskilte regler for vesentlige avtaler mellom selskapet og tilknyttede parter, jf. asal. §§ 3-10 til 3-19. Innføringen av skillet mellom unoterte og noterte allmennaksjeselskaper har sin bakgrunn i at reglene i asal. §§ 3-10 til 3-10 er ment å gjennomføre Norges forpliktelser i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv (EU) 2017/828 (Endringsdirektivet) om endring av direktiv 2007/36/EF (Aksjonærdirektivet).
I denne sammenheng nevnes også at det innføres en ny bestemmelse om såkalt «etterstiftelse» i asal. § 2-10 a, som både vil gjelde for unoterte og noterte allmennaksjeselskaper. Bestemmelsen går ut på at visse avtaler om at selskapet skal erverve eiendeler fra en aksjeeier eller stifter i løpet av to år etter at selskapet er registrert i Foretaksregisteret, skal godkjennes av generalforsamlingen. Bestemmelsen tar sikte på å hindre omgåelser av de strenge reglene om vurdering og kontroll av eiendeler som skytes inn som aksjekapital, eller overtas på annen måte ved stiftelsen, og er ment å gjennomføre Europaparlamentets og Rådets direktiv (EU) 2017/1132 art. 52 (tidligere annet selskapsrettsdirektiv art. 11) i norsk rett.
Selskapsfinansierte aksjeerverv (asl. / asal. § 8-10)
Asl. / asal. § 8-10 regulerer selskapets adgang til å gi bistand til tredjepersoners erverv av aksjer i selskapet. Det grunnleggende hensynet bak bestemmelsene er vern av selskapskapitalen, og dermed ivaretakelse av selskapets, aksjeeiernes og kreditorenes interesser. For å sikre at disse interessene ivaretas gjøres følgende endringer:
- Materielt anvendelsesområde (finansiell bistand): Innholdet i den någjeldende bestemmelsens første ledd videreføres, men med enkelte lovtekniske forbedringer. Blant annet presiseres det i hhv. asl. § 8-10 (9) og asal. § 8-10 (8) hvilke disposisjoner som faller utenfor bestemmelsenes anvendelsesområde. Dette gjelder utdeling av utbytte og konsernbidrag (lovenes kap. 8), gaver (lovenes § 8-6), kapitalnedsetting (lovenes kap. 12) og fisjon (lovenes kap. 14). Departementet påpeker i Prop. 135 L (2018-2019) at listen ikke er uttømmende, og at den ikke skal tolkes antitetisk. Dermed vil også flere typer disposisjoner kunne falle utenfor.
- Vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper: Kravet om at bistanden skal ytes på «vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper» og at det bare kan ytes bistand til erverv av aksjer som er fullt innbetalt, videreføres. Imidlertid fjernes kravet om at det også skal «stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøkning». Departementet påpeker i Prop. 135 L (2018-2019) at kravet om «vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper» normalt vil innebære at det stilles betryggende sikkerhet, og at det tilligger styret å påse at vilkåret om «vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper» er oppfylt.
- Konsernunntak for aksjeselskaper: Når det gjelder begrensningen i den finansielle rammen for selskapsfinansierte aksjeerverv – kravet om at selskapet kun kan yte bistand innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter asl. § 8-1 – innføres et unntak der erververen av bistanden er hjemmehørende i en EØS-stat og inngår i samme konsern som selskapet eller ervervet fører til at det dannes et konsern. Likestilt med konsern i denne sammenheng er foretaksgruppe som nevnt i asl. § 8-7 tredje ledd nr. 3. Det påpekes at konsernunntaket kun innebærer et unntak fra utbytterammen, og at også konsernselskaper vil være underlagt de særlige saksbehandlingsreglene i bestemmelsen for øvrig. Videre innføres konsernunntaket kun i bestemmelsen i aksjeloven, og vil derfor kun gjelde for aksjeselskaper som yter bistand. Tilsvarende unntak innføres altså ikke for allmennaksjeselskaper.
- Krav til redegjørelse: Både kravet om at styret skal sørge for at det foretas en kredittvurdering av den eller de parter som mottar finansiell bistand, og kravet om at styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for bistanden, opprettholdes. Det stilles imidlertid strengere krav til redegjørelsens innhold. For det første inntas et krav om at redegjørelsen skal inneholde en vurdering av «selskapets interesse» i å gjennomføre disposisjonen. Departementet fremhever i Prop. 135 L (2018-2019) at vurderingen er mer enn kun en bedømmelse av ytelsens påvirkning på selskapets likviditet og solvens, at det er selskapets interesse av å gi bistand til aksjeervervet som er det springende punktet i den vurderingen styret skal foreta, og at selskapsinteressen ofte – men ikke alltid – er sammenfallende med aksjeeiernes interesser. Som eksempel på en konflikt mellom selskapets og aksjeeiernes interesser, nevner departementet det tilfelle at en aksjeeier ønsker å selge aksjen for en høyest mulig pris, med den følge at selskapskapitalen på grunn av bistanden svekkes vesentlig. Videre fremhever departementet at selv i tilfeller hvor selskapet inngår i et konsern eller ved erverv blir en del av et konsern, er det selskapets interesse, og ikke konserninteressen, som er avgjørende for om selskapet skal yte finansiell bistand. Når det for øvrig gjelder vurderingen av hva som er i «selskapets interesse», vises det til det som står skrevet ovenfor om den samme vurderingen i relasjon til asl. / asal. § 3-8. Videre inneholder den någjeldende loven et krav om at redegjørelsen skal inneholde en vurdering av «de konsekvenser disposisjonen får for selskapets likviditet og solvens». Ordlyden endres nå slik at det er avtalens innvirkning på selskapets egenkapital og likviditet etter asl. / asal. § 3-4 som skal vurderes.
- Krav til erklæring: Det innføres et nytt krav om at styret, i tillegg til redegjørelsen, skal avgi en erklæring om at det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i asl. / asal. § 3-4 vil være oppfylt.
- Signering av redegjørelsen og erklæringen: Det innføres et krav om at samtlige habile styremedlemmer skal signere både redegjørelsen og erklæringen, og at både redegjørelsen og erklæringen skal dateres. Videre skal et styremedlem som har innvendinger mot redegjørelsen eller erklæringen, signere med påtegnet forbehold og gjøre rede for innvendingene i redegjørelsen. Dette gjør at formkravene blir mer like de som gjelder etter asl. / asal. § 3-8.
Redegjørelsen og erklæringen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen.
- Krav om melding til Foretaksregisteret: Det innføres et krav om at redegjørelsen og erklæringen, uten opphold og før bistanden ytes, sendes til Foretaksregisteret (med unntak av innsideinformasjon etter verdipapirhandelloven § 3-2). Ellers er det fortsatt et krav at styrets vedtak om finansiell bistand må godkjennes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring før bistanden ytes.
En annen viktig endring er at forskrifts- og enkeltvedtaksadgangen i asl. § 8-10 snevres inn. Etter någjeldende asl. § 8-10 femte ledd er det adgang til å gjøre unntak fra samtlige vilkår i bestemmelsen gjennom forskrift og ved enkeltvedtak. Asal. § 8-10 inneholder ingen tilsvarende adgang. Endringene som nå trer i kraft innebærer at forskrifts- og enkeltvedtaksadgangen blir tilnærmet lik i asl. og asal., og at unntaksadgangen, som for øvrig overføres fra Kongen til departementet, begrenses til erverv av aksjer av eller for ansatte. Ved å fjerne den generelle unntaksadgangen, oppheves også unntaksforskriftens kapittel 3 som gjør unntak for enkelte typer eiendomsselskaper. Dermed vil begrensningene i asl. / asal. § 8-10 for selskapsfinansierte aksjeerverv gjelde fullt ut for eiendomsselskaper fra 1. januar 2020. Endringen er begrunnet i et ønske om næringsnøytrale regler.
