8. november 2021 la regjeringen frem et tilleggsnummer til Statsbudsjettet 2022. Forslaget bygger i stor grad på Prop. 1 LS (2021-2022) (regjeringen Solbergs forslag), men inneholder også en rekke endringer.
1. Formuesskatt
Regjeringen foreslår følgende endringer i formuesskatten:
- Formuesskatten økes fra dagens nivå på 0,85 % til 0,95 % fra 2022. Satsen til hhv. staten og kommunen skal være 0,25 % og maksimum 0,7 %.
- Solberg-regjeringens forslag om å fortsette nedtrappingen av verdsettelsen på aksjer og driftsmidler mv., forkastes. Ifølge Hurdalsplattformen skulle aksjer og næringseiendom mv. verdsettes til 80 %. Ettersom regjeringen ønsker å vurdere en ny avgrensning som skjermer driftsmidler fra økt verdsettelse, er forslaget i første omgang å øke verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv. til 65 %.
- Verdsettelsen av primærboliger øker til 50% for den delen av markedsverdien som overstiger 10 mill. kroner.
- Formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 25 %, mot Solberg-regjeringens opprinnelige forslag om å oppjustere med 10 %.
- Bunnfradraget i formuesskatten økes fra Solberg-regjeringens forslag på 1,6 mill. kroner til 1,65 mill. kroner.
- Det gjøres en endring i skatteloven for å sikre at erstatningsbeløp for tap av egen bolig (primærbolig) ved brann eller naturkatastrofe, verdsettes til samme prosentandel av omsetningsverdien som primærboliger det inntektsåret erstatningen utbetales.
2. Inntektsskatt og -fradrag
Regjeringen foreslår følgende endringer for inntektsskatt og fradrag:
Trinnskattesatsene videreføres uendret fra 2021 i trinn 1 og 2, dvs. en fortsatt skattesats på hhv. 1,7 % og 4,0 %. I trinn 3 og 4 økes derimot satsen med 0,1 prosentenhet til hhv. 13,3 % og 16,3 %.
Innslagspunktet for trinn 3 videreføres nominelt på 651 250 kroner fra 2021.
Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene for lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 8,1 og 11,3 %.
Satsen for minstefradraget i lønn/trygd videreføres uendret fra 2021.
Personfradraget økes med 4 250 kroner, noe som gir et personfradrag på 58 250 kr i 2022.
For å redusere forskjellen mellom marginalskattesatsene på aksjeutbytte og lønn, foreslår regjeringen å øke oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte mv. fra 1,44 til 1,6. Endringen innebærer at marginalskatten på utbytte inkludert selskapsskatt vil øke fra 46,7 % til 49,5 %.
Forslaget til Solberg-regjeringen om å legge om foreldrefradraget til én beløpsgrense trekkes. Beløpsgrensene i foreldrefradraget videreføres nominelt på henholdsvis 25 000 kr for første barn og 15 000 kr for hvert barn utover det første.
Nedre grense for å betale trygdeavgift videreføres nominelt.
Rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen på 40 % oppheves. Formålet er ifølge regjeringen å forenkle skattereglene og gjøre det lettere å etterleve reglene.
Ordningen med skattefrihet for ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet oppheves. Endringen er motivert av at regjeringen anser det uheldig at avlønning i form av aksjer mv. skattefavoriseres fremfor ordinær kontantlønn.
3. Særskilte ordninger
Det er i tillegg foreslått en rekke endringer for andre inntektsfradrag og særordninger. Blant annet økes fagforeningsfradraget, fradraget for sjøfolk, fiskerifradraget, samt det inntektsuavhengige fradraget i næringsinntekt for reindrift og jordbruk mv.
4. Merverdiavgift
4.1. Avgiftsplikt på akupunkturtjenester samt forlenget unntak for osteopater og naprapater
I statsbudsjettet for 2022 foreslås ordinær mva-plikt på akupunkturtjenester fra 1. januar ettersom disse ikke er omfattet av mva-unntaket for helsetjenester i helsepersonelloven.
For naprapati og osteopati foreslås et midlertidig unntak fra mva-plikt frem til 1. juli. Årsaken er en pågående vurdering av om naprapater og osteopater skal omfattes av autorisasjonsordningen i helsepersonelloven § 48 første ledd. Dersom lovgiver åpner for at disse behandlerne får autorisasjon, vil en del av tjenestene kunne bli unntatt som en helsetjeneste etter mval. § 3-2 fra dette tidspunkt.
4.2. Endrede regler for tidfesting av MVA på omtvistede krav
I 2021 ble det foretatt endringer i tidspunktet for når entreprenør som leverer bygge- og anleggstjenester må utstede faktura og innberette MVA på omtvistede krav. Endringen innebar at entreprenøren kunne vente med å fakturere og innberette MVA på det omtvistede kravet kravet til leveransen var fullført. Dette innebar at entreprenøren må bære en likviditetsmessig belastning i perioden fra fullføring, til tvisten om kravet blir avgjort.
Derfor foreslås det nå at omtvistede krav kan utstedes senere hvis det objektivt sett er rimelig tvil om kreditor har rett på vederlaget. Blir kravet avklart eller betalt helt eller delvis, skal salgsdokument for kravet som er avklart eller betalt, utstedes snarest og senest innen en måned.
Lovendringen vil innebære en særordning for omtvistede krav for bygge- og anleggsbransjen som da gis en selektiv fordel. Endringen må derfor godkjennes av ESA før Stortinget kan vedta regelendringen.
4.3. Utredning av MVA på skadeforsikring
Finansdepartementet orienterer om at de undersøker mulighetene for å innføre MVA på skadeforsikringer, da begrunnelsen for det eksisterende merverdiavgiftsgrunnlaget ikke treffer like godt på finansielle tjenester som ytes mot konkrete, lett identifiserbare vederlag.
Kilder
Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022)
Endring av Prop. 1 S (2021–2022) Statsbudsjettet 2022
https://www.regjeringen.no/id2885048
Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)
Endring av Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022
https://www.regjeringen.no/id2884999
Prop. 1 LS (2021–2022)
For budsjettåret 2022 — Skatter, avgifter og toll 2022
https://www.regjeringen.no/id2875345/
https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2022/tilleggsnummer/tilleggsnummer-til-statsbudsjettet-2022-skatter-og-avgifter/tilleggsnummer-til-statsbudsjettet-2022-skatte-og-avgiftsendringer-2022/id2884580/
