Vårt foredrag om ferieloven på Føyens vårseminar i arbeidsrett den 18. april 2023 skapte engasjement. Her vil vi fremheve noen av punktene fra foredraget. Først og fremst er det viktig å ha med at ferieloven oppstiller et hovedskille mellom feriepenger og feriefritid, og har regler for fremgangsmåte for feriefastsettelse. Loven oppstiller både en plikt og en rett til å avvikle ferie. Dette gjelder for både arbeidsgiver og arbeidstaker.
Feriepenger
Ferieåret følger kalenderåret. Opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderåret. Det betyr at feriepenger utbetales etterskuddsvis året etter at de er opptjent.
Arbeidstaker har rett til feriepenger fra arbeidsgiver tilsvarende 10,2 % av feriepengegrunnlaget, som er arbeidsvederlag utbetalt i opptjeningsåret. Feriepenger skal som utgangspunkt utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Normal praksis er likevel at feriepengene utbetales i juni. Dette betyr at de ansatte mottar feriepenger, og ikke lønn, også i de tilfeller hvor ferien avvikles i andre måneder.
Feriefritid
Utgangspunktet er at arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Lørdager regnes også som virkedager. Det vil si at ferieloven definerer feriefritid som 4 uker og 1 dag.
Arbeidsavtalen kan imidlertid fastsette lenger ferie. Mange arbeidsgivere har avtalt en femte ferieuke gjennom arbeidsavtalen med sine ansatte eller gjennom tariffavtale. Arbeidsgiver må i så fall kompensere for lønnsbortfallet de ekstra feriedagene.
I henhold til ferieloven har den ansatte også plikt til å ta ut ferie. Dette innebærer at arbeidstaker som utgangspunkt ikke kan frasi seg retten til å avvikle ferie. Dette gjelder med visse unntak.
Feriefastsettelse
Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsettelse av ferien med den enkelte ansatte eller tillitsvalgte. Det er likevel arbeidsgiver som har det siste ordet når det kommer til feriefastsetting.
Arbeidstaker kan på den annen side kreve å avvikle hovedferien på 18 virkedager (tre uker) innenfor hovedferieperioden fra 1. juni til 30. september. Arbeidstaker kan også kreve at restferien på syv virkedager (en uke og en dag) kan avvikles samlet.
Unntak fra dette kan gjøres der særlige grunner er til hinder for slik feriefastsetting.
Arbeidsgiver kan også på visse vilkår endre den fastsatte ferieperioden dersom det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Slik omleggelse av ferieperioden innebærer at arbeidstaker kan kreve erstatning for merutgifter som oppstår som følge av omleggingen.
Forholdet til EØS-retten
I henhold til EUs arbeidstidsdirektiv artikkel 7 skal enhver arbeidstaker sikres minst fire ukers årlig betalt ferie. Den norske ferieloven skiller på retten til feriefritid og feriepenger, ofte omtalt som «betalt og ubetalt ferie».
Diskusjonen går på forholdet mellom den norske ferielovens regler om opptjening av feriepenger året før ferien avvikles og direktivet som gir rett til fire ukes betalt ferie. Etter dagens norske regler blir feriepenger først utbetalt året etter at de er opptjent. Det innebærer eksempelvis at arbeidstakere som begynner i sin første jobb før sommerferien vil ha ubetalt ferie i sin første sommerferie. Avhengig av når de tiltrer på året vil disse arbeidstakere også ha en ufullstendig utbetaling av feriepenger året etter, da de ikke har arbeidet hele opptjeningsåret.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt i gang en ekstern utredning av ulike modeller for opptjening av feriepenger. Departementet ønsker å få utredet om opptjening og utbetaling av feriepenger kan bringes nærmere hverandre i tid, da feriepenger i dag blir opptjent året før ferien avvikles. Deretter vil det måtte utarbeides et forslag til lovendring med høringsrunde før en eventuell lovendring vil kunne tre i kraft.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du eller din virksomhet har spørsmål om feriepenger og ferieavvikling. Vi benytter også anledningen til å minne om frist for rapportering etter åpenhetsloven 30. juni 2023. Føyen tilbyr en oppstartspakke som inkluderer flere maler som er nyttige for oppfyllelse av åpenhetslovens krav. Les mer om startpakken her.
«Tipssaken»
Høyesterett avsa nylig en fersk dom i den såkalte «tipssaken». Tips anses for å være en påskjønnelse og betaling til arbeidstakerne og de har krav på å få utbetalt tipsen. Lovendringen som ble innført 1. januar 2019 innebar at arbeidsgiver fikk nye forpliktelser ved behandlingen av tips, blant annet at det betales arbeidsgiveravgift av ordningen. Saken gjaldt Oslo Plaza Hotel og Hotels Bristols adgang til å gjøre trekk i tips som gis til de ansatte. Dette skulle gjøres for å dekke arbeidsgiveravgift og kostnader til administrasjon til tipsordningen. Høyesterett konkluderte med at arbeidstakerne har rettskrav på å få utbetalt tipsen fra arbeidsgiver. Arbeidsgivers styringsrett ga ikke anledning til å foreta trekk i arbeidstakers tips for å dekke de nevnte kostnadene.
