Regjeringens anskaffelsesutvalg har nylig lansert en rekke forslag til endringer av anskaffelsesregelverket, som både skal forenkle regelverket og gjøre anskaffelser mer bærekraftige. Det kan få stor betydning for både oppdragsgivere og leverandører.
Blant annet foreslår utvalget:
- en ny lov for offentlige anskaffelser
- ny formålsbestemmelse, med formål om at anskaffelsen skal være bærekraftig, bidra til omstilling til et lavutslippssamfunn, reduksjon av miljømessig belastning og sikring av anstendige arbeidsforhold
- mindre krav til offentlig kunngjøring av kontrakter og lettere å kontakte leverandører direkte for anskaffelser med lavere verdi
- Mer veiledning enn tidligere for innkjøperne, for å gjennomføre det europeiske anskaffelsesregelverket
Større krav til bærekraftskompetanse
Dersom endringene blir vedtatt må både oppdragsgivere og leverandører forvente å både stille, oppfylle og dokumentere krav om klima og miljø i større grad enn tidligere, og at det blir et større søkelys på livssykluskostnadene til det som anskaffes.
Det kommer til å kreve en del kompetanse både hos innkjøpere og leverandører, for eksempel med tanke på hvordan man skal vurdere utslipp og energieffektivitet i anskaffelsen, og hvordan man kan vurdere leverandørenes lovnader i tilbudene.
Ulike, mulige bærekraftskrav
Når det gjelder miljø, foreslår utvalget å skjerpe kravene til at offentlige innkjøpere skal stille krav og kriterier knyttet til klima og miljø i alle sine anskaffelser. Det kan være en utfordring å finne gode krav – og å måle dem. Utvalget oppfordrer til å bruke Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØs) veileder om forslag til minimumskrav og tildelingskriterier for å stille gode krav, men her bør det komme på banen mer informasjon om hva slags kompetanse man må ha for å bruke kravene og kriteriene. For eksempel kan det være utfordrende for enkelte oppdragsgivere å lage CO2-regnskap for anskaffelsen eller vurdere oppfyllelse av EU-standarder.
Når det gjelder sosial bærekraft fokuserer utvalget i stor grad mer på det i snever forstand (anstendige arbeidsforhold; tenk byggeplass i Norge), enn ansvaret for å sikre at arbeideres menneskerettigheter blir ivaretatt i de globale leverandørkjedene til varene som kjøpes og materialene som brukes. Det er forståelig, all den tid det er komplisert materie, men med FNs og EUs fokus også på disse temaene, hadde det vært en stor fordel om myndighetene nå også tar disse temaene på alvor og kommer med utfyllende veiledning på det feltet, ut over å henvise til at leverandørene i stor grad selv vil ivareta dette gjennom kravene til analyser av leverandørkjedene etter Åpenhetsloven.
Veien fremover
Anskaffelsesutvalget skal levere sin andre utredning i mai 2024. Det kan derfor ta tid før den nye loven eventuelt trer i kraft og får praktisk virkning for oppdragsgivere og leverandører.
Men offentlige innkjøpere stiller allerede nå både ambisiøse og vidtgående klima- og miljøkrav i sine anskaffelser. Og fra 1. januar 2024 vil det gjelde et strengere krav til å vekte klima og miljø med 30 prosent i anskaffelser, eller stille krav om dette.
Vårt råd til oppdragsgivere er derfor å øke sin kompetanse på hvordan anskaffelsene påvirker klima og miljø. Rådet til leverandørmarkedet er å gjøre det samme, siden det kan gi et konkurransefortrinn i eksisterende og kommende konkurranser.
Føyen kan bistå i vurderinger av hvordan oppdragsgivere og leverandører kan forberede seg på de nye reglene.
Føyen kan bistå i vurderinger av hvordan oppdragsgivere og leverandører kan forberede seg på de nye reglene.
Anskaffelsesutvalgets utredning kan leses her.
Kontakt advokat: Ragnhild Lunner.
