En overfladisk gjennomgang av den norske merverdiavgiftens rolle i internasjonal handel – og hvorfor Trump kanskje ikke er helt på bærtur (momsvits finnes nederst i artikkelen).
I en nylig publisert artikkel i Aftenposten hevdes det at Donald Trump benytter andre lands «ublu» merverdiavgift (mva) som begrunnelse for å ilegge straffetoll på importvarer. Dette blir imidlertid avfeid av både en professor og det norske Finansdepartementet, som fastslår at mva er en ikke-diskriminerende skatt – en som ilegges likt på både innenlandske og utenlandske varer og tjenester. Å se på det som en toll blir helt misforstått.
Men er dette egentlig helt riktig? Eller finnes det grunner til å mene at merverdiavgiften i praksis kan være en toll?
Argumenter for at merverdiavgiften er nøytral og ikke proteksjonistisk
1. Flat avgift: Merverdiavgift er i utgangspunktet en transaksjonsskatt, vanligvis på 25 %, som ilegges alle varer og tjenester. Det er samme sats uansett om varen kommer fra Norge eller utlandet.
2. Fradragsrett: Avgiftspliktige virksomheter har rett til å trekke fra inngående mva. Dermed er det i praksis forbrukeren, det siste leddet i kjeden, som ender opp med å betale avgiften. Dette gjelder uavhengig av om varen er produsert i Norge eller importert.
Dette høres jo rettferdig ut, ikke sant?
Men… litt proteksjonistisk og ikke alltid nøytral
1. Mva forsterker tollens effekt: Når man importerer varer til Norge og det påløper toll (for eksempel på tekstiler), skal merverdiavgiften beregnes ikke bare av varens verdi, men også av fraktkostnader og tollavgiften. Dette betyr at avgiften bygger på toppen av en annen avgift. Resultatet er at forbrukere og ikke-fradragsberettigede virksomheter betaler mer – et klart økonomisk hinder sammenlignet med kjøp av tilsvarende varer innenlands.
2. Innførsel vs. omsetning: For innenlandske varer oppstår merverdiavgiftsplikten ved omsetning – det vil si at noen faktisk selger noe til noen andre. Ved import utløses avgiftsplikten allerede ved innførselen, uansett om det er snakk om et kjøp eller ikke. Flytter du fra Sverige til Norge med bruktbilen din, må du betale innførselsmerverdiavgift – selv om du allerede har betalt mva i Sverige. Flytter du samme bil fra Oslo til Tromsø? Ingen avgift.
3. Merverdiavgiftsreglene påvirker tollavgiften – Boozt-saken: Et interessant eksempel på merverdiavgiftsreglenes påvirkning på toll er saken mellom netthandelgiganten Boozt og Skatteetaten. Boozt ønsket å være VOEC-registrert (en forenklet mva-ordning for utenlandske aktører), som motsetning til å bli ordinært registrert i det norske Merverdiavgiftsregisteret. Ikke for å unngå å betale mva – men fordi VOEC-registreringen ledet til at Boozt slapp å betale tollavgifter. Gevinst? Omtrent 45 millioner kroner spart i avgifter – årlig.
Dette viser at merverdiavgiftssystemet ikke opererer i et vakuum – det spiller tett sammen med tollregelverket.
Så hva er riktig da?
Selv om merverdiavgift i teorien skal være en nøytral og ikke-diskriminerende skatt, er den absolutt ikke avrevet fra tollsystemet. Toll, beregningsgrunnlaget for innførselsmerverdiavgift ved import, og hvordan avgiftsplikten utløses (VOEC/ordinært registrert), kan skape en økonomisk forskjell som i noen tilfeller favoriserer innenlandske aktører (fordi det kan være toll på import, men ikke egenproduksjon). Reglene er ikke så mye verre for amerikanske aktører enn andre aktører, men moms på toll kan sikkert kalles toll. I så måte er det kanskje ikke helt urimelig at noen – inkludert Donald Trump – oppfatter «ublu» merverdiavgift som en form for toll.
Så kanskje professorens utsagn om at det er «helt misforstått» å likestille mva med toll ikke treffer helt blink. Kanskje det heller er delvis misforstått – og delvis ganske godt observert.
Og til slutt, en liten moms-vits
Hvorfor fikk merverdiavgiften ikke være med på festen?
Fordi den alltid dukker opp etter at noe gøy har skjedd – og sørger for å gjøre alt 25 % dyrere!
Denne artikkelen er skrevet med hjelp fra Chat-GPT.
