Fra 1. oktober 2022 blir kapitaliseringsrenten for personskadeserstatning forskriftsfestet. Renten blir satt betydelig lavere enn gjeldende standardrente. Advokat Roar R. Lillebergen og advokat Martin H. Johannessen kommenterer hvilken betydning dette kan få for bruk av kapitaliseringsrente ved utmåling av ekspropriasjonserstatning.
Kort fortalt er kapitaliseringsrenten en rentetype som benyttes for å neddiskontere et fremtidig økonomisk tap til en nåverdi. Rentenivået får stor betydning for størrelsen på erstatningsbeløpet. Jo høyere kapitaliseringsrente, desto større fratrekk blir det i erstatningsutbetalingen. Bruk av kapitaliseringsrenten har som formål å hensynta den økonomiske fordel som ligger i å motta en fremtidig kontantstrøm i dag, fremfor fordelt over en tidsperiode fremover i dag.
Kapitaliseringsrenten fastsettes både i erstatning ved utmåling av personskadeerstatning og ved utmåling av ekspropriasjonserstatning, og særlig for bruksverdierstatning etter ekspropriasjonserstatningslova § 6. Kapitaliseringsrenten fastsettes i dag av domstolene i den enkelte sak.
For personskadeerstatning har Høyesterett gjennom sin praksis utviklet en standardrente. Den ble i 2014 satt til 4 %. Standardrenten gjelder også ved ekspropriasjon av skog- og jordbruk. I 2018 kom Høyesterett i Skeidar-saken til at en tilsvarende standardrente ikke gjelder for ekspropriasjonserstatning av næringseiendom. For ekspropriasjon i næringseiendom fastsettes kapitaliseringsrenten med utgangspunkt i reinvestering i den typen virksomhet selskapet driver i, men ikke lavere enn standardrenten.
Høyesterett har ved flere anledninger etterspurt lovregulering av kapitaliseringsrenten, og har nå fått gehør på personskaderettens område. I forskriften blir det satt en generell kapitaliseringsrente på 2,5 %, en betydelig reduksjon av dagens domstollskapte rente på 4 %.
Høyesteretts praksis har i en årrekke blitt kritisert av økonomer for at både standardrenten i personskaderenten og kapitaliseringsrentenivået ved ekspropriasjon er for høyt. Departementet er i forarbeidene klar på at formålet med å sette en rente på 2,5 % er å sikre den erstatningsberettigede «en riktigere kapitaliseringsrente enn det den gjeldende domstolfastsatte renten gjør i dag». Videre påpeker departementet at renten «vil medføre at de skadelidte vil motta erstatningsutbetalinger som i større utstrekning samsvarer med prinsippet om full erstatning». Dette er interessante uttalelser fra lovgivers side som klart indikerer at den domstolsskapte standardrenten har vært for høy.
Det skal bli interessant å følge hvilke ringvirkninger den reduserte kapitaliseringsrenten for personskadeerstatning får for ekspropriasjonserstatning. Selv om forskriftens virkeområde ikke omfatter ekspropriasjonsrett, har Høyesterett historisk skjelet hen til renten for personskadeerstatning.
Lovgiver har med den nye renten gitt et tydelig signal om at Høyesteretts praksis med en standardrente på 4 % har vært for høy. Dette kan tilsi at standardrenten bør justeres tilsvarende, i alle fall innenfor skog og jordbruk hvor det er etablert en standardrente lik personskadeerstatning. Ettersom standardrenten også fungerer som en minstesats for andre typer eiendom enn skog og jordbruk, kan også denne grensen bli redusert tilsvarende.
Innenfor ekspropriasjon av næringseiendom er det nok ikke like klart at overføringsverdien er like stor. Årsaken til dette er at grunneiers avkastningsmuligheter vurderes mer konkret, og innenfor den enkelte bransje. Det kan imidlertid heller ikke her utelukkes at lovgivers signal vil kunne få en effekt på sikt.
