15. mai 2025 la Nærings- og fiskeridepartementet frem en proposisjon med forslag til endringer i anskaffelsesloven (Prop. 147 L 2024-2025). Dette er første steg i revisjonen av anskaffelsesregelverket, hvor departementet retter fokuset mot samfunnshensyn. Departementet foreslår med andre ord ikke en fullstendig revisjon av regelverket, men begrenser proposisjonen til endringer i lovens formålsbestemmelse, bestemmelser om samfunnshensyn og nødvendige lovendringer. Vi oppsummerer endringsforslagene her.
Endringer i lovens formålsbestemmelse
En av endringene som fremmes i proposisjonen er justering av lovens formålsbestemmelse i § 1. I all hovedsak foreslår departementet å videreføre dagens formålsbestemmelse. I nåværende bestemmelse heter det at loven blant annet skal bidra til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Departementet foreslår at ordet «samfunnstjenlig» erstattes av «bærekraftig», dette for å presisere sammenhengen mellom effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser, og fordi ordet bærekraft er mer presist og konkret og bedre egnet ved tolkning av samfunnshensyn i offentlige anskaffelser. Dette er ikke ment å utgjøre store endringer i gjeldende rett, og som departementet selv skriver:
«Departementet finner, som utvalget, at formålsbestemmelsen fortsatt ikke bør gi opphav til konkrete rettigheter og plikter. Formålsbestemmelsen får betydning for å avgjøre tolkningstvil, primært i nasjonal del av regelverket.»
Offentlige anskaffelser skal fremme samfunnshensyn
Dagens anskaffelsesregelverk inneholder allerede flere bestemmelser om samfunnshensyn. Etter departementets syn er reguleringen fragmentert og lite brukervennlig, og det foreslås i proposisjonen enkelte grep for å samordne dette. Dagens §§ 5 og 5a foreslås endret ved å innføre §§ 5a – 5p. Forslaget går ut på å dele de ulike samfunnshensyn inn tematisk hvor eksempelvis § 5a stadfester en plikt til å ha anskaffelsesstrategier og -rutiner, § 5b omfatter klima- og miljøhensyn og § 5d løfter frem sikkerhets- og beredskapshensyn. Dette medfører med andre ord en tydelig stadfesting og presisering av at samfunnshensyn har en viktig rolle i offentlige anskaffelser.
Forenkling av nasjonale prosedyreregler
En av regjeringens hovedmålsettinger med revisjonen av anskaffelsesregelverket er forenkling. Med denne proposisjonen påbegynner departementet dette arbeidet.
For det første foreslår departementet en forenkling gjennom å endre på innslagspunktet for når regelverket kommer til anvendelse. I ny § 2 foreslås det at loven først gjelder for anskaffelser over 300 000 kroner ekskl. merverdiavgift. Når det gjelder fremtidige justeringer av dette innslagspunktet, bør disse etter departementets syn basere seg på en helhetsvurdering, der inflasjonen inngår som en del av vurderingen.
For det andre foreslår departementet å oppheve dagens § 4 om grunnleggende prinsipper. Formålet er å legge til rette for forenkling av reglene for anskaffelser under EØS-terskelverdi, da departementet mener at § 4 i dagens form utgjør et hinder for dette. Departementet presiserer at de EØS-rettslige prinsippene fortsatt vil gjelde for anskaffelser over EØS-terskelverdi.
For det tredje foreslår departementet å endre reglene om rettighetshavere etter anskaffelsesregelverket. Gjennom det nye forslaget ønsker departementet å begrense rettighetene til virksomheter i andre EØS-stater i anskaffelser under EØS-terskelverdi. Disse virksomhetene skal ikke ha status som rettighetshavere, såfremt anskaffelsen ikke har en klar grensekryssende interesse. Når det gjelder stater som Norge har frihandelsavtale eller annen avtale med, må oppdragsgiver selv vurdere Norges bindingslister for om den aktuelle leverandøren er rettighetshaver. Avtaleløse leverandører skal etter forslaget fortsatt kunne delta i konkurranser i Norge, men skal ikke anses som rettighetshavere.
Proposisjonen kan leses her.
