Kan arbeidsgivere «fritt frem» kreve at arbeidstagere med hjemmekontorordning møter på kontoret?
Vi reiste spørsmålet i et innlegg i Dagens Næringsliv 13. mars 2023. Vi tok den gang opp at adgangen til fritt frem å kreve oppmøte på kontoret kan ha blitt innskrenket gjennom en avtalt ordning med arbeidstageren.
Høyesterett besluttet for kort tid siden å ikke behandle spørsmål om yrkesskadedekning på hjemmekontor. Det innebærer at lagmannsrettens dom er endelig, og trygderettens langvarige praksis er klargjort og vedtatt:
Arbeidstager på hjemmekontor er yrkesskadedekket dersom arbeidets art gjør det «naturlig og nødvendig» å ha hjemmekontor. Praktiske grunner er ikke tilstrekkelig.
Spørsmålet er nå om hjemmekontor kun bør benyttes når det er nødvendig. Som vi påpekte i mars, er det nå aktualisert om arbeidsgiver kan ta i bruk «pisk eller gulrot» for å inndra hjemmekontoret.
Den aktuelle saken gjaldt spørsmål om yrkesskadedekning på hjemmekontor etter folketrygdloven. Arbeidsgiver og arbeidstager var enige i at skaden hadde skjedd «i arbeidstiden» og «i arbeid». Det sentrale spørsmålet var om ulykken skjedde på «arbeidsstedet» ettersom den ansatte arbeidet på hjemmekontor på morgenen før vedkommende skulle dra til arbeidsstedet.
Vurderingstemaet var om det av hensyn til arbeidets art på skadedagen var nødvendig å begynne eller avslutte arbeidet hjemme. Arbeidstageren fikk ikke medhold i at yrkesskadedekningen var aktivert på skadetidspunktet.
Arbeidstageren hadde flere ulike arbeidssteder der arbeidet ble utført. På reise mellom disse arbeidsstedene ville arbeidstager vært yrkesskadedekket.
Spørsmålet er nå om hjemmekontor kun bør praktiseres når det er nødvendig.
Vi mener det er lite realistisk med hjemmekontor kun når det er nødvendig, og ikke når det er praktisk. Arbeidsgivere bør være mer tilbøyelig til å bruke «pisk eller gulrot» for å få arbeidstagerne på kontoret.
Manglende yrkesskadedekning kan få betydning både for utbetaling fra arbeidsgivers lovpålagte yrkesskadeforsikring etter yrkesskadeforsikringsloven, og for tilleggsytelser fra NAV etter folketrygdloven.
Arbeidsgiver i den konkrete saken hadde tilrettelagt for at arbeidstageren kunne arbeide på hjemmekontor. Det var imidlertid ikke inngått avtale om hjemmekontor etter hjemmekontorforskriften. Vi tror at en slik avtale kan være bevismessig viktig i slike saker, men det er høyst usikkert at den er avgjørende.
Kanskje vil arbeidsgivere nå «fritt frem» forsøke å inndra hjemmekontoret når det ikke er nødvendig?
Vår vurdering er at avgjørelsen i alle fall bør gi incitament til refleksjon hos både arbeidsgivere og arbeidstagere om hvordan hjemmekontor praktiseres. Arbeidsgivere bør gjøre sine arbeidstagere oppmerksomme på det ikke er opplagt at skader som oppstår i forbindelse med arbeid på hjemmekontor vil anses som yrkesskade.
Denne artikkelen er publisert i Dagens Næringsliv, og kan også leses her.
