Regjeringen foreslo torsdag 13. august 2020 å utvide permitteringsordningen fra 26 til 52 uker. Utvidelsen gjelder fra 1 november. Dersom permitteringen utløper 1. oktober eller 15. oktober, må man arbeide i 14 dager eller én måned. Dette er et initiativ fra regjeringen for å lette arbeidsgivers lønnsbyrde i forbindelse med korona-situasjonen. I tillegg foreslår regjeringen en arbeidsgiverperiode II på fem dager etter 30 ukers permittering. En arbeidsgiverperiode II inntrer først fra 1. januar 2021. Arbeidsgiverperiode II vil gjelde alle som har vært permittert i 30 uker eller mer per 1. januar 2020. Dette betyr at arbeidsgiver må betale de permitterte full lønn i 5 dager. De ansatte forblir permittert i arbeidsgiver II perioden.
Regjeringen legger til grunn at maksimal periode med fritak for lønnsplikt og dagpenger under permitteringer igjen blir 26 uker for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021, dersom forholdene ligger til rette for det. En endelig avgjørelse om dette vil først komme senere.
Samtidig som permitteringslengden utvides til 52 uker fra 1. november 2020, går man tilbake til det normale regelverket der permitteringsperiode vurderes innenfor en 18 måneders periode. Dette betyr maksimalt 52 uker permittering innenfor ett og ett halvt år.
Forslaget om å endre permitteringsordningen skal legges frem i en proposisjon til Stortinget med forslag til budsjettvedtak. Vi understreker at forslaget ikke er vedtatt. Vår klare anbefaling er at arbeidsgiver ikke legger til grunn den utvidede permitteringsperioden før endringene er publisert i egen forskrift og trådt i kraft.
Ved en endring av permitteringsordningen vil det fortsatt være et krav om at arbeidsgiver foretar en løpende vurdering av om vilkårene for å permitter de ansatte er oppfylt. Videre bør arbeidsgiver nøye vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å benytte seg av denne utvidede adgangen til å permittere i 52 uker. Vi oppfordrer arbeidsgivere til å nøye vurdere om permitteringsinstituttet skal benyttes til fordel for nedbebanninger.
Tilbake til hjemmekontor
Vi erfarer at flere arbeidsgivere, uavhengig av FHIs anbefaling om hjemmekontor, vurderer å helt eller delvis innføre hjemmekontor som en mer permanent løsning. Dette reiser en rekke arbeidsrettslige spørsmål. Arbeidsgivere som ønsker og vurderer å legge til rette for at de ansatte i større grad skal jobbe hjemmefra bør derfor ha tenkt igjennom en rekke forhold før det iverksettes:
- Krever hjemmekontorordningen en skriftlig avtale med de ansatte?
- Hvordan skal arbeidsgiver oppfylle lovens krav om å holde oversikt over ansattes arbeidstid?
- Hvordan skal kravene til et forsvarlig arbeidsmiljø og internkontroll håndteres?
- I hvilken grad skal arbeidsgiver dekke kostnader til utstyr og lignende på hjemmekontoret?
Ta gjerne kontakt med oss for spørsmål og råd om ovennevnte eller andre arbeidsrettslige problemstillinger i din virksomhet.
