1. Er solcelleanlegg en søknadspliktig installasjon eller fasadeendring?
Solcelleanlegg vil som hovedregel anses som en bygningsteknisk installasjon som ved oppføring vil være et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl). Det er imidlertid gjort unntak fra søknadsplikten for «enkle installasjoner» i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle, jf. byggesaksforskriften § 4-1. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er i strid med andre bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen.
Departementet skriver at ved montering på bygg med en bruksenhet eller branncelle, så vil det måtte gjøres en konkret vurdering av blant annet solcelleanleggets størrelse og kompleksitet for å avgjøre søknadsplikten. Det følger av veiledningen til byggesaksforskriften at installering og endring av solcelleanlegg innenfor en bruksenhet eller branncelle i eksisterende byggverk, vurderes som en enkel installasjon og er unntatt fra kravet om søknadsplikt. Hvor terskelen for «enkle installasjoner» går er ikke avklart. For bygg med flere bruksenheter eller brannceller, så vil montering av solcelleanlegg være søknadspliktig, jf. byggesaksforskriften § 4-1.
Departementet konstaterer videre at solcelleanlegg kan være en søknadspliktig fasadeendring, og at tak regnes som en del av bygningens fasade. Vår erfaring er at tvilstilfeller normalt innebærer søknadsplikt.
2. Gjelder høydebegrensningene i pbl. § 29-4 for oppføring av solcelleanlegg på flatt tak?
Høydebegrensninger i pbl. § 29-4 fastsetter grenser for bygningers høyde i forhold til omgivelsene. Hensynet bak bestemmelsene er blant annet å sikre sol-, lys- og utsiktsforhold for naboer. Med mindre annet er bestemt i reguleringsplan eller kommuneplan, så kan det ikke oppføres «bygning» med gesimshøyde over 8 meter eller 9 meter. Men kan det installeres et solcelleanlegg på flatt tak når høydebegrensningen allerede er makset ut, uten å gå veien om dispensasjon fra pbl. § 29-4?
Når det gjelder solcelleanlegg på et flatt tak, må man vurdere om anlegget skal regnes som en del av bygningskroppen eller som et selvstendig tiltak. Departementet mener at anlegget som hovedregel må sees i sammenheng med bygningen, og at pbl. § 29-4 da får anvendelse.
For andre tiltak enn hovedombygging – altså der solcelleanlegget er et selvstendig tiltak – vil den delen av bygget som tiltaket omfatter kun måtte forholde seg til «relevante krav» i loven. Dette innebærer at det må gjøres en konkret vurdering av om høydebegrensning er relevant for tiltaket. Oppfyller høydekravet en funksjon og har det en effekt på byggverket?
Departementet mener det avgjørende er i hvilken grad tiltaket påvirker de hensynene som pbl. § 29-4 er ment å ivareta, herunder sol-, lys- og utsiktsforhold for naboer og tilpasning til terreng. Vurderingen kan være noe lik vurderingen av om høydebestemmelsen får anvendelse på varige konstruksjoner og anlegg etter pbl. § 30-4, jf. departementets uttalelse i TUDEP-2018-5118. Hvis høydebegrensningene gjelder, mener departementet at anleggets maksimale høyde skal legges til grunn for vurderingen, noe som også omfatter anleggets høyeste punkt.
3. Gjelder byggeforbudet i strandsonen for solcelleanlegg på flatt tak?
Hvis byggeforbudet i strandsonen følger av kommuneplanen eller reguleringsplan, så må det gjøres en nærmere vurdering av plangrunnlaget. Dersom byggeforbudet ikke er fastsatt i plan, må tiltaket vurderes etter pbl. § 1-8 andre ledd. Etter bestemmelsen kan det ikke etableres tiltak etter § 1-6 første ledd i 100-metersbeltet, med unntak av fasadeendringer. Bygningstekniske installasjoner omfattes av tiltak etter pbl. § 1-6 første ledd.
Det må vurderes konkret i hver enkelt sak om solcelleanlegg vil være begrenset av øvrige byggeforbud.
