Det fremgår av dommen at arbeidstakeren var organisasjonstillitsvalgt, og at arbeidet ble utført i hele fylket, periodevis mer fra andre steder enn kontoret. Arbeidstakeren hadde hjemmekontorløsning tilrettelagt av arbeidsgiver, og avtale om at hun kunne jobbe hjemmefra. Arbeidstakeren hadde imidlertid ikke inngått avtale om hjemmekontor i tråd med hjemmekontorforskriften. Vi bemerker at det kan tenkes at en hjemmekontoravtale ville hatt innvirkning på utfallet av saken, men dommen gir imidlertid ingen rettslig avklaring på dette.
Lagmannsretten tok utgangspunkt i folketrygdloven § 13-6 annet ledd, hvor det fremgår at yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden». Det ble vist til at Høyesterett tidligere har slått fast, med henvisning til praksis fra Trygderetten, at skader på reise mellom arbeidssteder er dekket, men ikke på reiser til arbeidssteder.
Lagmannsretten tok særlig stilling til om ulykken skjedde på «arbeidsstedet». Arbeidstakeren hadde startet dagen på hjemmekontor, og hun ble skadet på vei til bilen før hun skulle videre på jobb. Spørsmålet var om arbeidstakeren var på reise mellom to arbeidssteder, slik at yrkesskadedekningen var aktivert på skadetidspunktet.
Lagmannsrettens flertall viste til at Trygderetten har oppstilt en nokså streng norm. Det fremgår at Trygderetten har vært tilbakeholden med å foreta en utvidelse av yrkesskadedekningen selv om den teknologiske utviklingen gjør at mye arbeid utføres fra andre steder enn virksomhetens lokaler.
Lagmannsrettens flertall la til grunn at det måtte foretas en «der og da-vurdering» av om hjemmekontor var nødvendig på skadedagen. I lys av praksis fra Trygderetten kom flertallet til at vurderingstemaet var «om arbeidet den aktuelle dagen like gjerne kunne vært utført fra det ordinære arbeidsstedet i stedet for fra hjemmekontor». For at dette vilkåret skulle være oppfylt, måtte det foretas en konkret vurdering av om arbeidets art den aktuelle dagen gjorde det «naturlig og nødvendig» for arbeidstakeren å ha hjemmekontor.
Vi tolker lagmannsretten dithen at hjemmekontor kunne anses nødvendig for arbeidstakeren i forbindelse med reise til ulike lokasjoner i sitt virke som organisasjonstillitsvalgt. Lagmannsretten pekte på at hjemmekontor ofte var nødvendig ved reise fra det de angir som sted4 til sted3, men at dette ikke var situasjonen skadedagen. Arbeidstakeren skulle møte ved en lokasjon som lå nær kontoret. Lagmannsretten mente at beliggenheten mellom lokasjonen og kontoret ikke nødvendiggjorde at arbeidstakeren arbeidet fra hjemmekontor først.
Til støtte for sitt syn hadde arbeidstakeren anført at det var mer praktisk å jobbe hjemmefra skadedagen. Hennes kollega skulle samle sammen en del utstyr som de skulle ha med på stand. Arbeidstakeren selv skulle stoppe på et konditori for å kjøpe en kake til standen, og mente hun risikerte å bli stående i bilkø dersom hun stoppet der om morgenen.
Lagmannsrettens flertall kunne ikke se at de forholdene arbeidstakeren påberopte, gjorde det nødvendig å starte arbeidet fra hjemmekontor, selv om det var praktisk begrunnet. Det var heller ikke forhold ved arbeidsoppgavene arbeidstakeren utførte den aktuelle dagen som gjorde det nødvendig å jobbe hjemmefra. Skaden ble av den grunn ikke ansett å ha skjedd på vei mellom to arbeidssteder, og ble ikke dekket av folketrygdloven § 13-6 annet ledd.
Oppsummeringsvis tyder avgjørelsen, sett i sammenheng med praksis fra Trygderetten, på at det er ansett å være en lovgiveroppgave å utvide yrkesskadedekningen slik at den dekker arbeidstakeres mange og fleksible arbeidssteder.
Ankefristen utløper 4. mai 2023. Dersom dommen ankes vil det bli spennende å se om den slippes inn til behandling i Høyesterett og om vi får noen flere avklaringer her.
Nærmere om forholdet mellom folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven
Yrkesskadedekningen etter både folketrygdloven § 13-6 annet ledd og yrkesskadeforsikringsloven § 10 krever at skaden oppstår mens arbeidstakeren er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden». Dommen kan derfor ha en overføringsverdi for tvister som omhandler om arbeidstaker er dekket av yrkesskadeforsikringen på hjemmekontor.
Det er imidlertid ingen selvfølge at NAV og forsikringsselskapet kommer til samme konklusjon i vurderingen av om vilkårene er oppfylt etter de to regelverkene. Arbeidsgiver bør også være oppmerksom på at folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven gir arbeidstakere krav på ulike ytelser.
At en skade godkjennes som yrkesskade etter folketrygdloven, kan eksempelvis gi arbeidstaker yrkesskadefordel i utbetaling av sykepenger eller uføretrygd fra NAV.
Yrkesskadeforsikringen kan etter yrkesskadeforsikringsloven gi arbeidstakere forsikringsutbetaling ved skade eller sykdom som arbeidstakere påføres under arbeidet.
Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å tegne mer enn den lovpålagte yrkesskadeforsikring for arbeidstakere. Dersom arbeidsgivere ønsker å gi arbeidstakerne ekstra dekning kan det tegnes ulykkesforsikring – fritid. Hva ulykkesforsikringen dekker vil bero på det konkrete forsikringsbeviset. Arbeidsgiver bør være oppmerksom på at forsikringen ikke innvirker på hva som er å anse som yrkesskade etter folketrygdloven § 13-6 annet ledd, og hvilke ytelser arbeidstaker kan få fra NAV.
Les mer om dommen her og ytelser fra NAV ved yrkesskade her.
