Høyesterett avsa 17. februar 2025 (HR-2025-284-U) en ny dom om styreansvar, som gjaldt spørsmålet om styret og daglig leder i et aksjeselskap i medhold av aksjeloven § 17-1 var personlig erstatningsansvarlig for blant annet lønn og feriepenger til ansatte. De tre styremedlemmene ble domfelt i tingretten, og deretter frikjent i lagmannsretten etter anke. De to ansatte anket saken inn for Høyesterett.
Sakens faktum
Selskapet, som var eid av daglig leder, hadde to midlertidige ansatte som mottok lønn basert på timelister. Daglig leder satt i styret sammen med sin datter og et annet styremedlem. Etter ferieavvikling i 2022 fikk de to ansatte beskjed om at selskapet ikke lenger hadde oppdrag til dem. De ansatte arbeidet ikke for selskapet etter dette, men det oppstod uenighet om de hadde sagt opp selv, eller om arbeidsforholdet var avsluttet fra selskapets side. Etter påkrav om feriepenger som ikke ble innfridd, ble selskapet begjært konkurs. De ansatte reiste deretter sak mot styremedlemmene personlig, med krav om erstatning for manglende betaling av lønn og feriepenger for 2021, 2022 og 2023.
Høyesteretts avgjørelse
For Høyesterett ble det et spørsmål om hvorvidt lagmannsrettens dom skulle oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner.
Etter Høyesteretts syn, innebar det faktum at selskapet hadde to ansatte med krav på lønn, feriepenger mv. at daglig leder og styret som utgangspunkt har en klar plikt til å gjøre tiltak for å sikre slike krav. I lys av uklarhetene knyttet til om stillingene var sagt opp eller ikke, mente Høyesterett at det var nødvendig å avgjøre spørsmålet om handleplikt ut fra selskapets økonomiske stilling. På dette punkt anså Høyesterett lagmannsrettens drøftelse som så kort at det var vanskelig å vurdere om prøvingen av styreansvar og forsvarlig egenkapital, og herunder vurderingen av styrets passivitet og manglende overvåkning av situasjonen, var korrekt.
Høyesterett viste i sin avgjørelse til at lagmannsretten hadde slått fast at selskapet hadde hatt en anstrengt økonomi, men konkluderte med at handleplikten ikke hadde inntrådt før høsten 2022. Dette var basert på en kort drøftelse som i stor grad var tuftet på hva daglig leder og regnskapsfører trodde om fremtidsutsiktene, samt at regnskapsfører mente selskapet ikke var insolvent. Samtidig hadde lagmannsretten fastslått at styret ikke fungerte; det ble ikke holdt styremøter, og styret hadde manglende kunnskap om selskapets regnskap og drift. Likevel kom lagmannsretten til at det ikke forelå styreansvar.
I sum ble ikke lagmannsrettens begrunnelse ansett som en tilstrekkelig vurdering av selskapets økonomiske situasjon og soliditet, da Høyesterett ikke fant at lagmannsretten hadde foretatt noen egentlig vurdering. Høyesterett opphevet derfor lagmannsrettens dom, slik at tingrettens dom ble stående og de tre styremedlemmene ble domfelt
Hva kan vi trekke ut av dommen?
Dommen legger til grunn at styrets handleplikt var et viktig vurderingstema i dette tilfelle og at det må foretas en konkret vurdering av selskapets økonomiske situasjon. Dommen gir videre anvisning på hvilke momenter som skal vurderes når det er spørsmål om styrets handleplikt for å sikre forsvarlig egenkapital og likviditet iht. aksjelovens §§ 3-4 og 3-5 har inntrådt, for å kunne ta stilling til om styret må anses personlig ansvarlig for erstatningskrav etter § 17-1.
Høyesterett pekte i denne forbindelse på tingrettens dom, hvor det var gjort en utførlig gjennomgang av selskapenes regnskaper, som viste negativ egenkapital i både 2020 og 2021. Det er altså ikke tilstrekkelig å se hen til ledelsens vurdering av fremtidsutsikter, men kreves en faktisk vurdering av det aktuelle selskapets økonomiske situasjon og soliditet.
