Gjeldende lov for vann- og avløpsanlegg trådte i kraft i 2012 og regulerer i hovedsak eierskap til anlegg og kommunens adgang til å kreve vann- og avløpsgebyrer. Utover dette er det i dag i stor grad overlatt til den enkelte kommune å regulere forholdet til abonnentene som mottar vann- og avløpstjenester.
Det er vanlig at kommunen fastsetter abonnementsvilkår for vann- og avløpstjenester på privatrettslig grunnlag – som oftest basert på Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Ved tvister om brudd på vilkårene er abonnent og kommune henvist til å bringe saken inn for domstolene, noe som både kan være tidkrevende og kostbart.
Ny lov om vann og avløpsanlegg tar sikte på å rydde opp i en til dels uoversiktlig og til dels manglende lovregulering av kommunens levering av vann- og avløpstjenester. Loven vil kunne erstatte bestemmelser i Standard abonnementsvilkår for vann og avløp og gir grunnlag for håndheving av brudd på abonnentens plikter på offentligrettslig grunnlag.
Nye lovbestemte krav til abonnenten og kommunen
Loven innebærer at det innføres en rekke nye lovbestemte rettigheter og plikter for kommunen og abonnenten. De mest sentrale er:
- Kommunen får en lovfestet plikt til å levere drikkevann til eiendommer som er tilknyttet kommunalt vannanlegg og til å motta sanitært avløpsvann fra tilknyttede eiendommer.
- Abonnentens vedlikeholdsplikt og rammer for bruk av vann- og avløpsanleggene blir også lovfestet. Abonnenten pålegges å vedlikeholde private stikkledninger og installasjoner, og å bruke tjenestene slik at kommunens leverings- og mottaksplikt ikke vanskeliggjøres. Dette kan blant annet innebære plikt til å utbedre lekkasjer, installere tilbakestrømningsvern der det er nødvendig, unngå sløsing med drikkevann og hindre påslipp som kan skade eller forstyrre driften av avløpsanlegget.
Nye håndhevings- og sanksjonshjemler for kommunen
Den viktigste nyvinningen ligger i lovens håndhevings- og sanksjonssystem. Mens abonnementsvilkårene tidligere kunne være tungvint å håndheve, gir loven klare hjemler for kommunen til gjennom offentligrettslige pålegg følge opp manglende vedlikehold av stikkledninger eller andre brudd på abonnentens plikter. Påleggene etter loven vil være enkeltvedtak som kan påklages av abonnenten.
Kommunen kan pålegge abonnenten å gi nødvendige opplysninger for å føre tilsyn og kan pålegge abonnenten å bekoste undersøkelser når det er grunn til å tro at abonnentens plikter er brutt. Dersom det konstateres brudd på abonnentens plikter, kan kommunen gi pålegg om retting, og utføre nødvendige tiltak for abonnentens regning hvis grunneier selv ikke overholder pålegget. Påleggene kan kombineres med engangsmulkt og/eller løpende tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av påleggene innen fastsatt frist.
Konsekvenser for kommuner og eiendomsbesittere
Siden loven i stor grad vil erstatte gjeldende standard abonnentsvilkår, bør kommunene gjennomføre en helhetlig gjennomgang av gjeldende abonnementsvilkår og håndhevingsrutiner, herunder etablere prosesser for pålegg, tilsyn, adgang og bruk av tvangsmulkt etter loven. For eiendomsaktører og andre abonnenter betyr loven at en del plikter som tidligere fremgikk av avtalevilkår, nå vil ha grunnlag i lov og kan følges opp med offentlige pålegg. Abonnenter bør kartlegge tilstand og eventuelle vedlikeholdsmangler ved private stikkledninger og tekniske installasjoner.
