I LG-2024-30415-2 tok lagmannsretten stilling til rettmessigheten av oppsigelsen og avskjeden av B (daglig leder), samt oppsigelsen av A (HR-ansvarlig og Bs kone). B fikk først en oppsigelse og deretter avskjed i oppsigelsestiden. Retten kom til at både oppsigelsen og avskjeden av B, samt oppsigelsen av A, var rettmessige.
I vurderingen av oppsigelsen av B, som var daglig leder i selskapet, legger lagmannsretten vekt på at det stilles særlige krav til en leder. Retten påpeker at det samme forhold lettere kan anses som grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold når arbeidstakeren har en ledende stilling, sammenlignet med en underordnet stilling. Dette begrunnes med det særlige behovet for tillit til en leder og den signaleffekten en leders handlemåte har overfor andre ansatte.
Lagmannsretten baserer sin vurdering på at B, som daglig leder, hadde ansvar for tallmaterialet som ble presentert for styret. Retten finner det sannsynliggjort at det var betydelige forskjeller mellom budsjettene og prognosene som ble presentert for styret, og de faktiske salgsresultatene som ble oppnådd. Et gjennomgående trekk var en overdreven tro på selskapets økonomiske vekst, som i liten grad var forankret i selskapets reelle markedssituasjon.
Retten legger vekt på at B presenterte salgsprognoser som tilsa at selskapet i 2023 skulle hatt samlede inntekter på godt over 100 millioner kroner. Disse prognosene og investorpresentasjonene var avgjørende for investeringene som Bifrost og Draupne AS valgte å gjøre i selskapet i 2022. Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at selskapet ikke har vært i nærheten av å oppnå de budsjetterte målene.
Et særlig kritikkverdig forhold som lagmannsretten vektlegger, er at B innvilget sin kone (A) en lønnsøkning på nærmere 53 prosent uten å informere styret. Dette anses som et grovt tillitsbrudd, spesielt siden det skjedde i en periode der selskapet hadde økonomiske utfordringer. Retten finner det ikke tvilsomt at denne handlingen alene kvalifiserer for avskjed etter arbeidsmiljøloven.
Videre kritiserer lagmannsretten B for å nekte å etterkomme styreleders instruks om å redegjøre for omstendighetene rundt lønnsøkningen etter at den ble oppdaget. Retten understreker at B, så lenge han fortsatt var daglig leder, var underlagt arbeidsgivers styringsrett og de generelle plikter som fulgte med stillingen.
Lagmannsretten konkluderer med at avskjeden ikke utgjør en urimelig eller uforholdsmessig reaksjon, gitt det klare tillitsbruddet som forelå. Retten finner at selskapet hadde et rettmessig behov for å gå til avskjed av B som daglig leder, og at det ikke var mulig for styret å opprettholde en forsvarlig drift av selskapet med B i denne stillingen.
Samlet sett er lagmannsrettens vurdering at Bs handlinger som daglig leder utgjorde saklig grunn for både oppsigelse og avskjed. Dommen understreker viktigheten av tillit og lojalitet i ledende stillinger, samt daglig leders ansvar for å gi styret og potensielle investorer et realistisk bilde av selskapets økonomiske situasjon og fremtidsutsikter.
