Retningslinjene er utformet med grunnlag i bestemmelsene om foretaksstraff i straffeloven §§ 27 og 28. De gjelder bøtelegging av norske selskaper som er involvert i internasjonale korrupsjonssaker omfattet av OECD-konvensjonen.
Selv om retningslinjene gjelder utmåling av foretaksstraff i OECD-korrupsjonssaker, er det slått fast at de kan ha overføringsverdi til utmåling av foretaksstraff i andre alvorlige saker innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
Særtrekk ved korrupsjonssaker som omfattes av OECD-konvensjonen er:
- Meget store verdier i bestikkelser
- Forankring på høyt nivå hos den aktive bestikker, ofte forankring i selskapets ledelse
- Internasjonal karakter og bruk av utenlandske mellommenn
- Bestikkelser skjules på intrikat vis
- Mottaker er ofte høytstående tjenestemenn, som gjerne er en del av landets øverste elite eller deres familiemedlemmer
- Gjerningssted utenfor Norge
Formålet med retningslinjene er å gi veiledning til påtalemyndigheten og å sørge for en ensartet praksis i OECD-korrupsjonssakene. Retningslinjene er også ment å sikre forutberegnelighet for næringslivet om hva det kan forventes av straff dersom det begås korrupsjon på vegne av selskapet. Retningslinjene gir videre et incitament til å forebygge korrupsjon gjennom et godt compliance-arbeid, og til å avdekke og følge opp mistanker om korrupsjon.
Ifølge retningslinjene skal normalt én av de følgende tre økonomiske tallstørrelser benyttes som utgangspunkt for utmåling av foretaksboten:
- 200-400 prosent av forventet inntjening/besparelser ved bestikkelsen
- 400-800 prosent av det som er tilbudt/betalt i bestikkelser
- 5-10 prosent av foretakets eller konsernets omsetning eller driftsinntekter
Dersom det er mulig å beregne flere av de ovennevnte tallstørrelser, benyttes primært nr. 1, men slik at nr. 3 utgjør en sentral tallstørrelse for å sikre forholdsmessighet. Foretaksstraffens nivå, avgjøres imidlertid konkret basert på en samlet vurdering av alle relevante straffutmålingsmomenter. I tillegg vil utbyttet av den straffbare handlingen inndras.
Retningslinjene angir eksempler på hva som kan anses som formildende omstendigheter ved utmåling av straff. En sentral formildende omstendighet er foretakets eget bidrag til oppklaring av korrupsjonssaken. Videre er det slått fast at et foretaks selvrapportering og innsats for gjenoppretting i form av forebygging av nye korrupsjonshandlinger etter omstendighetene bør kunne medføre en betydelig redusert bøtestraff og i ytterste tilfelle at foretaksstraff ikke ilegges overhodet.
Det vil også ha betydning ved fastsettelsen av foretaksstraff, om foretaket kunne ha forebygget overtredelsen gjennom retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak. I retningslinjene er det satt opp en liste over sentrale korrupsjonsforebyggende tiltak, blant annet:
- Organisering, rutiner, opplæring, oppfølging og kontroll tilpasset virksomhetens forretninger og korrupsjonsrisiko.
- Klare, tilgjengelige antikorrupsjonsretningslinjer som eksplisitt adresserer korrupsjon.
- Støtte og forpliktende holdning fra virksomhetens ledelse til foretakets antikorrupsjonspolicy.
- Risikobasert tilnærming gjennom kartlegging og identifisering av særlige funksjoner og arbeidsoperasjoner/aktiviteter i virksomheten som kan være særlig utsatt for korrupsjon.
- Mekanismer for å sikre etterlevelse – opplæring og monitorering, blant annet gjennom tilpasset trening for ledere og ansatte som er særlig eksponert for korrupsjonsrisiko.
- Jevnlig innskjerping og oppfriskning av rutiner mv. for å skape kontinuerlig bevissthet om antikorrupsjonspolicy, retningslinjer og risikoområder.
- Kontroll av kontraktsparter, mellommenn, betalinger, joint ventures mv. for å forhindre at bestikkelser skjules/kanaliseres gjennom disse og ha et bevisst forhold til risikoen.
- Rutiner for håndtering av korrupsjonshendelser- eller mistanker ved å utarbeide kanaler for varsling av mistanker eller brudd på virksomhetens retningslinjer uten at varsler skal måtte frykte for represalier, samt et apparat som faktisk følger opp varslene.
- Incentiver og disiplinærtiltak – virksomheten må unngå incentivordninger som kan oppmuntre til å fravike instrukser og antikorrupsjonsretningslinjer. Manglende etterlevelse av instrukser og rutiner bør få arbeidsrettslige konsekvenser.
Alle norske foretak bør nå gjennomgå og vurdere om virksomheten har nødvendige og tilstrekkelige korrupsjonsforebyggende tiltak på plass. Du kan lese mer på Økokrims sider her.
Trenger du bistand?
Vårt compliance-team bistår gjerne med vurdering av deres interne regelverk. Ta kontakt for en uforpliktende prat.
