Vi nærmer oss slutten av 2025 og vil benytte anledningen til å oppsummere noen viktige hendelser, avgjørelser og trender innenfor anskaffelsesfeltet i året som har gått, samt se fremover mot noen høydepunkter i året som kommer.
Særlig har det vært spennende å følge KOFA i sakene som gjelder miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriftens § 7-9, og hvilken linje Klagenemda har lagt seg på knyttet til unntakene fra hovedregelen om å vekte klima- og miljøhensyn med minimum tretti prosent. Vi har derfor viet særlig plass til å trekke frem et par av disse avgjørelsene under.
Hendelser knyttet til regelverket for offentlige anskaffelser
Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.):
Departementet la tidligere i år frem proposisjon med forslag til endringer i anskaffelsesloven, der fokuset særlig rettes mot forenkling av regelverket og samfunnshensyn.
Det er ikke foreslått en fullstendig revisjon av regelverket, men begrenset til endringer i lovens formålsparagraf, bestemmelser om samfunnshensyn og andre nødvendige lovendringer.
Det er blant annet foreslått at de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 tas ut, samt at innslagspunktet for når anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse justeres opp til kr. 300 000 ekskl. mva.
Lovforslaget er i skrivende stund til behandling i næringskomiteen, og saken kan følges her.
Føyen oppsummerte tidligere i år endringsforslagene, og oppsummeringen kan leses her.
Ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser:
Den 5. september 2025 kom en ekstern arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet med forslag til en ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.
I parallell har EU-kommisjonen fremmet forslag til revisjon av enkelte deler av direktivet. Bakgrunnen for dette er den pågående sikkerhetspolitiske situasjonen Europa står overfor, og som tvinger frem behovet for et mer effektivt, smidig og fleksibelt regelverk. I påvente av behandlingen i Rådet og Parlamentet, samt en etterfølgende prosess med innlemmelse i EØS-avtalen, bygger derfor arbeidsgruppens forslag til ny lov på gjeldende rett.
Arbeidsgruppen foreslår at innslagspunktet for ny forsvars- og sikkerhetsanskaffelseslov er kr. 300.000, slik som forslaget til anskaffelsesutvalget i ny lov om offentlige anskaffelser.
Videre foreslås endringer i lovens formålsparagraf, for å bringe den i overenstemmelse med de ulike formål som lovgiver klart har gitt uttrykk for at offentlige anskaffelser skal ivareta. Et annet viktig grep som er foreslått er å samle og operasjonalisere reglene om samfunnshensyn i et eget kapittel innledningsvis.
Når det gjelder klima- og miljøhensyn for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser har arbeidsgruppen gjennom mandatet fått ulike vurderingstemaer som skal svare på om det på området er særlig behov for lovregulering som kan bidra til grønn, sirkulær økonomi. Konkret er det fremsatt forslag om tiltak for å realisere denne målsetningen ved blant annet å synliggjøre bærekraft i lovens formål, samt krav til klima- og miljø både over og under EØS-terskelverdi.
Utredningen kan i sin helhet lese her.
Oppdatert veileder til anskaffelsesregelverket:
Veilederen til anskaffelsesregelverket ble sist oppdatert i 2018, og det har derfor vært behov for å oppdatere veiledningsteksten, samt innta nyere rettspraksis og KOFA-praksis.
I tillegg er veilederen supplert hva gjelder den nye bestemmelsen om klima og miljø i anskaffelsesforskriften § 7-9, og relevant praksis knyttet til denne.
Videre er det foretatt en gjennomgang og oppdatering knyttet til muligheten til å forhandle bort vesentlige avvik i en konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog. Den oppdaterte veilederen finner du her: Veileder til reglene om offentlige anskaffelser | Anskaffelser.no.
Endringer i forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter:
Fra 1. august 2025 er det innført endringer i forskrift om krav til bruk av lærlinger i offentlige kontrakter § 6. De nye reglene innebærer strengere krav til bruk av lærlinger, der oppdragsgiver pålegges å stille krav om at:
- Leverandører er tilknyttet lærerordning.
- Minst 10 prosent av arbeidet utføres av lærlinger og minst en person av de som deltar i arbeidet skal være lærlinger.
Videre tydeliggjøres regelens virkeområde, som gjelder bransjer der underdekning på læreplasser er mer enn ti prosent av søkertallet, og når kontraktens hovedelement omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev.
Oppdragsgivere må fremover i forbindelse med nye anskaffelser vurdere følgende:
- Hva er kontraktens hovedelement?
- Omfatter det arbeider der det er relevant å benytte lærlinger?
- Kommer unntak om uforholdsmessighet til anvendelse?
Kommer man etter dette frem til at man er omfattet av forskriften, inntrer strengere krav til bruk av lærlinger.
Forskriften finnes her.
Utvalgte avgjørelser fra 2025:
Høyesterett om absolutte krav og vesentlige avvik (HR-2025-1098-A)
Saken gjaldt krav om erstatning for positiv kontraktsinteresse som følge av brudd på regelverket for offentlige anskaffelser.
Kravspesifikasjonen var basert på beskrivelsestekster fra NS 3420. NS 3420 er et kodet system av beskrivelsesmaler (postgrunnlag), som brukes til å identifisere delprodukter og ytelser i bygg-, anleggs- og installasjonsarbeid. Kontraktsarbeidene omfattet blant annet etablering av en større stålkonstruksjon (spuntdeponi). Denne skulle ifølge kravspesifikasjonen beskyttes mot korrosjon ved bruk av katodisk beskyttelse med offeranoder.
Valgte leverandørs tilbud omfattet bruk av katodisk beskyttelse med ICCP i stedet for offeranoder. Klager anførte blant annet at tilbudet til valgte leverandør inneholdt vesentlige avvik fra konkurransegrunnlaget, og skulle vært avvist.
Høyesterett tok stilling til om krav utledet etter NS 3420 måtte anses som absolutte krav, og hvis så om avviket utgjorde et vesentlig avvik som medførte avvisningsplikt for oppdragsgiver. Etter å ha slått fast at avvik fra tekniske krav må vurderes ut fra alminnelig tolkningsprinsipper og at ethvert brudd på kravspesifikasjoner ikke utgjør et vesentlig avvik, heller ikke ved kravspesifikasjoner basert på NS 3420 eller andre standarder, kom Høyesterett til at det aktuelle kravet ikke kunne anses absolutt. Det var dermed ikke grunnlag for å ta stilling til hvorvidt avvik fra alle absolutte krav må anses som vesentlige avvik.
Saken er en viktig påminner til oppdragsgivere om å tenke gjennom hvilke krav man stiller til leveransen og hvordan konkurransegrunnlaget utformes. Det er derfor viktig at oppdragsgivere er oppmerksomme på hvordan man utformer krav slik at eget behov dekkes uten å begrense konkurransen, og videre tydelig presisere når et krav skal anses absolutt.
Avgjørelsen kan leses her.
Høyesterett om adgangen til å reservere anbudskonkurranse for ideelle aktører (HR-2025-2425-A)
Oslo kommune gjennomførte i 2020 en konkurranse for drift av inntil 800 sykehjemsplasser. Anbudsprosessen var reservert for «ideelle organisasjoner, herunder virksomheter som arbeider for ett eller flere sosiale formål og ikke har til formål å tjene penger.
To kommersielle konserner som er aktører innenfor helse- og sosialtjenester (drift av sykehjem) gikk i etterkant av konkurransen til søksmål mot Oslo kommune. Det ble anført at kommunen ikke var berettiget til å reservere konkurransen for ideelle organisasjoner. Etter ankemotpartens syn står kommunen fritt til å velge om den vil produsere tjenestene selv eller kjøpe disse fra tredjepart, men dersom den åpner for kjøp fra tredjepart, må alle kvalifiserte tilbydere kunne delta på like vilkår.
Høyesterett kom frem til at anskaffelsesprosessen ble gjennomført innenfor rammene av det norske regelverket som gjennomfører EU-regelverket på området. Videre kom Høyesterett frem til at reservasjon for visse tilbydere i utgangspunktet strider med likebehandlingsprinsippet, men at kommunen likevel kunne reservere konkurransen for ideelle aktører med hjemmel i et unntak utviklet av EU-domstolen for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Anskaffelsen ble derfor gjennomført innenfor rammene av dette unntaket.
Avgjørelsen kan leses her.
Lagmannsretten om krav til «erfaring fra tilsvarende oppdrag» (LB-2025-54223)
Saken omhandlet krav om midlertidig forføyning for å stanse kontraktsinngåelse etter anskaffelse av digital medisineringsstøtte. Spørsmålet konkret var om valgte leverandør oppfylte kvalifikasjonskrav om «erfaring fra lignende oppdrag». Tingretten hadde gitt klager medhold og konkludert med at valgte leverandør skulle vært avvist for å ikke oppfylle kvalifikasjonskravet. Lagmannsretten kom til motsatt resultat.
Lagmannsretten presiserte at kravet om «erfaring fra tilsvarende oppdrag» ikke kan forstås som et krav om erfaring fra en spesifikk kontraktstype, men at det er kontraktens faktiske innhold som er avgjørende for leverandørens evne til å oppfylle kontrakten. Så lenge valgte leverandør hadde levert produkter som oppfylte de tekniske kravene, var kravet oppfylt.
I praksis innebærer dette at leverandører har et visst handlingsrom til å dokumentere relevant erfaring, selv om tidligere kontrakter var strukturert annerledes. Dersom oppdragsgiver ønsker å begrense hvilken erfaring som er relevant, må følgelig kvalifikasjonskravet beskrives grundigere.
I tillegg uttalte retten seg om utforming av kvalifikasjonskrav, og la blant annet til grunn at «erfaring fra tilsvarende oppdrag» er en svært vanlig måte å kravstille kvalifikasjonskrav. I tillegg var det gitt ytterligere presiseringer gjennom konkurransegrunnlaget. At kravet var skjønnsmessig gjorde ikke at kravet var så uklart at det forelå avlysningsplikt.
Avgjørelsen kan leses her.
Østre Innlandet tingrett om krav til merkeordning (TOIN-2025-70990)
Etter tildelingsbeslutningen ble valgte leverandør avvist fra konkurransen som følge av manglende oppfyllelse av krav til merkeordning. Tingretten kom frem til at omgjøringsbeslutningen og avvisningen var lovlig, samt at tildelingsbeslutning for ny valgte leverandør var lovlig. Krav om midlertidig forføyning ble derfor ikke tatt til følge.
Oppdragsgiver hadde stilt krav om typegodkjenning fra Sintef elle tilsvarende. Etter en redegjørelse for tolkning av krav og hva som skal til for at det foreligger et avvik, samt spørsmål om hva som utgjør en «merkeordning» etter anskaffelsesforskriften § 15-3, kom retten frem til at det omtvistede kravet måtte anses som en merkeordning. Avviste leverandør hadde ikke slik typegodkjenning og hadde benyttet en annen merkeordning, og hadde heller ikke fremlagt tilstrekkelig annen dokumentasjon på at merkekravene var oppfylt, slik at det forelå et avvik.
Avviket måtte anses vesentlig da det ga en betydelig konkurransefordel å kunne delta i konkurransen uten en tredjepartsgodkjenning, besparelse av kostnader og at oppdragsgiver mistet sikkerheten for at kravene var oppfylt.
Avgjørelsen kan leses her.
Om manglende oppfølging av kontrakt kunne likestilles med vesentlige endring (KOFA 2025/64):
Spørsmålet var om manglende oppfølging av kontrakt kunne likestilles som en vesentlig endring etter anskaffelsesforskriften § 28-2 og medføre ulovlig direkte anskaffelse.
Klagenemnda redegjorde for de rettslige utgangspunkter om at manglende håndheving av kontrakt kan i visse tilfeller likestilles med en ulovlig endring, slik at den vesentlige endrede kontrakten utgjør en ulovlig direkte anskaffelse. Dette innebærer imidlertid at den mangelfulle oppfølgingen kan likestilles med en vesentlig endring. Selv om valgte leverandørs bruk av traktor på en større del av området i teorien kunne medføre lavere pris i tilbudet, ble det avgjørende lagt vekt på at den mangelfulle oppfølgingen kun hadde vært en sesong, i en kontrakt med en varighet på fem år med mulighet for to års forlengelse. Det hadde heller ikke hatt negativ innvirkning på arbeidet eller prismessig konsekvens for innklagede. Manglende oppfølging kunne dermed ikke likestilles med en vesentlig endring.
Det ble også anført at oppdragsgiver brøt likebehandlingsprinsippet i anskaffelsesloven § 4 ved å ikke sende svar på spørsmål til samtlige leverandører i konkurransen. Dette fikk klager medhold i.
Avgjørelsen kan leses her.
Særlig om avgjørelser knyttet til klima og miljø:
KOFA-sak 2025/322
Spørsmålet var om oppdragsgivers valg om ikke å vekte miljø med 30 % som tildelingskriterium, var feil i anskaffelse av utstyr og infrastruktur for passiv sporing, lokalisering og omgivelsesmålinger for helseforetak.
Oppdragsgiver hadde stilt fire miljørelevante evalueringskrav, ut av totalt 75 krav knyttet til tildelingskriteriet kvalitet. Fire miljørelevante krav under tildelingskriteriet for kvalitet var ikke nok til å oppfylle plikten om 30 % vekt til klima og miljø, slik FOA § 7-9 (2) forutsetter. Siden oppdragsgiver hadde stilt minimumskrav til lang levetid på produkter og avfallshåndtering, vurderte KOFA om unntaket i § 7-9 (4) kom til anvendelse. Det var for det første ikke gitt begrunnelse for hvorfor dette ga en bedre effekt på klima og miljø, og KOFA mente dessuten at disse kravene ikke hadde noen klart bedre klima- og miljøeffekt enn å stille et eget tildelingskriterium for dette. Blant annet var det stilt krav om minimum batterilevetid, men dette var dårligere enn det markedet kunne tilby. Det var også uklart om kravet måtte oppfylles før batteriforordningen trer i kraft. På grunn av konkurransens utforming, valg av krav til klima og miljø og oppdragsgivers manglende begrunnelse, kom KOFA til at oppdragsgiver hadde brutt FOA § 7-9 og at konkurransegrunnlaget var ulovlig.
Avgjørelsen kan leses her.
KOFA-sak 2025/801
Spørsmålet var om vilkåret for bruk av unntaksbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 om klima og miljø var oppfylt slik oppdragsgiver hadde angitt i konkurransen, konkret om anskaffelsen etter sin art hadde et klimaavtrykk og en miljøbelastning som var uvesentlig.
Anskaffelsen gjaldt arbeidsmarkedsopplæring som yrkessjåfør med førerkort klasse C/CE og D, der det både var teoretisk og praktisk opplæring.
Klagenemnda foretok først en vurdering av anskaffelsen art, der både generelle trekk og den konkrete anskaffelsen vil være av betydning, for deretter å vurdere spørsmålet om klimaavtrykket og miljøbelastningen var uvesentlig. I sistnevnte vurdering ble det særlig vektlagt det totale antall opplæringstimer ved praktisk kjøring med tungtransport. På grunn av de vesentlige klimagassutslippene som foreligger ved tungtransport, kom klagenemnda etter en konkret vurdering at det ikke var sannsynliggjort at klimaavtrykket og miljøbelastningen er «uvesentlig». Konkurransen måtte på denne bakgrunn avlyses.
Avgjørelsen understreker at oppdragsgivere må foreta reelle vurderinger av klima- og miljøpåvirkning for anskaffelsen.
Avgjørelsen kan leses her.
Hva skjer i året som kommer?
- EU-kommisjonen har varslet at det kommer et forslag til en revisjon av anskaffelsesregelverket i annet kvartal av 2026. Dette fremkommer av Kommisjonens arbeidsprogram for 2026. Målet er å forenkle prosessene og gjøre regelverket bedre tilpasset strategiske og bærekraftige mål.
- EU-kommisjonen har lansert en høring om forsvarsanskaffelsesdirektivet med sikte på en revisjon av reglene. Kommisjonen mener det blant annet er behov for forenkling, økt bruk av fellesanskaffelser og styrking av EUs forsvarsindustri. Revisjonen må ses i sammenheng med Kommisjonens forestående revisjon av de generelle anskaffelsesreglene.
- Høyesterett skal i begynnelsen av februar 2026 behandle sak om erstatning etter anskaffelsesregelverket. Høyesteretts ankeutvalg har sluppet inn spørsmålet om årsakssammenheng, herunder om det er klar sannsynlighetsovervekt for at en kontrakt skulle ha gått til klager, dersom tilbudet fra leverandøren som ble tildelt kontrakten hadde blitt avvist fra konkurransen.
Lenke til tertialrapportene for 2025 finner dere her:
Lenke til våre artikler fra året som har gått finner dere her:
- Noen betraktninger om kravsetting i offentlige anskaffelser
- Krav til spesifikke materialer i offentlige kontrakter – EU-domstolens avgjørelse i sak C-424/23
- Sommerens KOFA-avgjørelser om klima- og miljøbestemmelsen i § 7-9
- Krav etter NS 3420 er ikke absolutte krav
- Oslo kommune fikk medhold i Høyesterett i sagaen om anskaffelse av drift av sykehjemsplasser
