Statsbudsjettet 2020

Regjeringen har i dag lagt frem statsbudsjett for 2020 og advokatene Marianne Killengreen, Marit Hagen Zatisev og Solveig Winther Fosvold gir deg en punktvis innføring i hva dette innebærer for deg.

Inntektsskatt

• Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2020. Innslagspunktene for trinnskatten heves med 3,6%.
• Ordningen med ansattes kjøp av aksjer og tildeling av opsjoner i arbeidsforhold utvides noe. Ordningen gjelder for små- mellomstore oppstartsbedrifter med en omsetning og balansesum på maksimalt kr 16 mill. og som er seks år eller yngre.  Regjeringen foreslår at vilkårene om maks ansatte økes fra 10 til 12 ansatte, samt at den ansattes samlede fordel økes fra kr 500 000 til kr 1 mill.
• Opphevelse av skatteplikt og fradragsrett for underholdsbidrag
• Som en konsekvens av at aksjesparekontoordningen for 2019 ble utvidet til å gjelde for utenlandske aksjonærer bosatt i EU/EØS, foreslår regjeringen at det kan ilegges kildeskatt på utdelinger til aksjonærer bosatt i en EU/EØS-stat
• NRK Lisensen skal finansieres over skatteseddelen ved at personfradraget reduseres. Fradraget reduseres fra 56 000 til 51 300, hvilket medfører noe økt beskatning. Pensjonister blir skjermet ved at de lavere pensjonsinntektene ikke får en tilsvarende økt skattebelastning.
• Taket for arbeidsgivers dekning av pendlers besøksreiser med fly innenfor EØS oppheves.

Formuesskatt

• Verdsettelse av nystiftede selskaper. Muligheten til å få redusert formueskatt ved omstrukturering ved stiftelse av nytt selskap, bortfaller ved opphevelse av at den særskilte ordning om at nystiftede selskaper skal verdsettes til summen av aksjenes pålydende og overkurs opphører. Fra og med 2019 skal dermed formuesgrunnlaget ved nystiftelse av et ikke-børsnotert selskap verdsettes til en forholdsmessig andel av selskapets skattemessige formuesverdi.
• Ikke-børsnotere aksjer i selskap som har vært det overtakende i to spesifikke fusjonstilfeller, skal verdsettes den 1. januar i skattefastsettelsesåret, og ikke den 1. januar i inntektsåret, uavhengig av om det gjennomføres en kapitalendring eller ikke.
• Næringseiendommer eid gjennom ikke-børsnoterte aksjeselskap eller deltagerlignede selskaper, skal verdsettes til 100 % av skattemessig formuesverdi. Dette innebærer at den såkalte sikkerhetsventilen for verdsettelse av næringseiendom opphører.

Eiendomsskatt

• Maksimalskattesatsen for boliger og fritidsboliger foreslås satt ned fra 7 til 5 promille for 2020. Regjeringen ønsker å senke satsen ytterligere i 2021, ned til 4 promille.
• I forbindelse med kommunesammenslåinger foreslår Regjeringen en overgangsperiode på tre år for samordning og harmonisering av satser, utskrivingsalternativ og bunnfradrag.

Skattefunnordningen:

• Regjeringen foreslår en felles fradradragsprosent på 19 % uavhengig av virksomhetens størrelse.
• Maksimal timesats for egenutført FoU økes fra kr 600 til kr 700 per time.
• Det foreslås å innføre felles ramme for kostnadsgrunnlaget for egenutført FoU og innkjøpt FoU, kroner 25 mill. per skattepliktig virksomhet.
• Videre foreslår regjeringen at det skal føres prosjektregnskap for nærstående underleverandører.
• Fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.

Næringsbeskatning for øvrig:

• Rentebegrensningsregelen; justeringer i skatteloven § 6-41 for å klargjøre og utfylle reglene.
• Enkelte justeringer innenfor primærnæringene.
• Finansskatten videreføres på samme nivå som i 2019 (25 % på selskapsoverskuddet, 5 % ekstra skatt på lønn). Omlegging av finansskatten har vært vurdert av departementet, og sier dette om dette videre arbeidet: «En ny finansskatt på merverdien i finansnæringen kan reise EØS-rettslige problemstillinger knyttet til offentlige finansielle institusjoner som driver økonomisk aktivitet. Disse institusjonene er fritatt for inntektsskatt. Behandlingen av slike institusjoner bør avklares før en eventuell innføring av en ny finansskatt.»
• Kildeskatt og renter og royalty er fortsatt under utredning. Departementet tar sikte på å sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i 2019 og å fremme et lovforslag i 2020.

Avvikling av 350-kronersgrensen

• Som varslet foreslår regjeringen å avvikle dagens fritak for merverdiavgift og særavgifter ved innførsel av varer med verdi under 350 kroner. Det foreslås at ansvaret for beregning og betaling av mva legges på den utenlandske «tilbyderen», som kan være enten selgeren eller en formidler. Enkelte varer skal likevel ikke omfattes av tilbyders avgifts- og registreringsplikt. Dette gjelder alkoholholdige drikkevarer, tobakksvarer, restriksjonsbelagte varer og næringsmidler.
• Regjeringen ser viktigheten av at det etableres enkle prosedyrer for registrering og rapportering, og foreslår derfor en egen, forenklet registerordning (VOSC – VAT On Small Consignment) for utenlandske tilbydere av varer med verdi opp til 3 000 kroner.
• For å gjøre systemet tilstrekkelig attraktivt og enkelt for utenlandske tilbydere, foreslås samtidig at tollfritaket økes fra dagens 350 kroner til 3 000 kroner for sendinger som inngår i den forenklede ordningen. For varer som ikke inngår i den forenklede ordningen, foreslås på den annen side at tollfritak for varer med verdi under 350 kroner oppheves.
• Det er ikke fastsatt noen dato for ikrafttredelse av VOSC, men likevel slik at det er budsjettert med at ordningen kan tre i kraft 1. april 2020.

Enklere merverdiavgift med én sats

• Finansdepartementet oppnevnte i januar 2019 et ekspertutvalg som skulle vurdere en enklere merverdiavgift med færre satser. Utvalget leverte sin rapport 15. mai 2019. Det ble her foreslått at dagens reduserte mva-satser og fritak avvikles, og at det innføres én felles sats. Dette er foreslått gjennomført i to trinn: Som et første skritt foreslås det å avvikle den reduserte satsen for matvarer og å innføre merverdiavgift med lav sats (12 pst.) for varer og tjenester som i dag er fritatt (nullsats). Ved andre skritt avvikles også den lave satsen på 12 pst. og alt avgiftslegges med den alminnelige satsen.
• Forslaget har vært på høring. Finansdepartementet vil nå gjennomgå og vurdere høringsinnspillene, og vil komme tilbake med sine vurderinger i senere budsjetter.

Endringer grunnet Brexit

Departementet opplyser at ved en britisk utmelding fra EU med avtale, så vil det ut 2020 gjelde en overgangsordning der skatteregler gjeldende innenfor EØS-området, vil gjelde tilsvarende overfor Storbritannia. Ved Brexit uten avtale, vil departementet innføre ensidige regler ut 2019 så langt dette er mulig innenfor EØS-regelverket.