FØYEN MARKERER SEG I KÅRINGER
Føyen anerkjent i Legal 500 og Chambers and Partners
I årets Legal 500-kåring er hele anskaffelsesteamet til Føyen anerkjent. Nedenfor er noen utdrag fra kunders omtaler om teamet vårt:
«They are a solid team with great knowledge combined. They have a great understanding of the ongoing changes in rules, laws and regulations when it comes to public procurement.»
«They all are great at understanding our needs, at the same time as they challenge us, to think in a new way, and try to address the problems in different ways.»
Føyens anskaffelsesteam fikk også anerkjennelse i årets rangering fra Chambers and Partners med plassering i Band 3, i tillegg til at partnerne våre Jørgen Myhre og Vera Hovelsen får individuelle anerkjennelser.
VÅRE SAKER
MOVAR IKS – Prosjekt «Renere Oslofjord»
Føyen har rammeavtale med og er juridisk rådgiver for MOVAR (Mosseregionen Vann, Avløp og Renovasjon). MOVAR eies av de fire kommunene Moss, Råde, Vestby og Våler. For tiden bistår Føyen selskapet blant annet med prosjektet «Renere Oslofjord», som innebærer å legge om hele avløpsbehandlingen i Mosseregionen. Konkret betyr dette å utvide Fuglevik renseanlegg kapasitetsmessig for fremtiden, samt å inkludere avløpsvann som per i dag renses ved Kambo renseanlegg som skal legges ned. I tillegg stilles det krav til reduksjon av både fosfor, nitrogen og organisk stoff, som må hensyntas i prosjektet.
Prosjektet består av minst 16 ulike entrepriser innen en rekke ulike fagområder. Føyen bistår med å gjennomføre samtlige anskaffelsesprosesser. Dette innebærer bistand til kontrakt- og anskaffelsesstrategier, utarbeidelse av kontrakter og konkurransedokumenter, konkurransegjennomføring og forhandlinger, eiendomsspørsmål og tilgrensede avtaler. Flere kritiske og kompliserte entrepriser gjennomføres parallelt og er avhengige av hverandre, noe som stiller høye krav til kontraktuell håndtering av mange tekniske grensesnitt.
NKS110 IKS – Anskaffelse av ny kommunikasjonsløsning
Føyen bistår Nasjonalt kommunesamarbeid for 110-sentralene IKS (NKS110 IKS) løpende med samfunnskritiske anskaffelser og juridisk rådgivning. Senest har vi bistått med å gjennomføre anskaffelse av en ny kommunikasjonsløsning (KOM) for Norges 12 110-sentraler.
Dagens løsning, ICCS, eies, forvaltes og driftes av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap. Kontrakten for ICCS utløper 31. desember 2026, og ny løsning må være på plass innen utløpet av 2026.
Føyen har bistått NKS110 IKS med prosjektet for anskaffelse av KOM siden våren 2023. Konkurransen ble kunngjort rett før påske i 2024, og første del av evaluering og forhandlinger ble gjennomført høsten 2024. Forhandlingsgruppen og evalueringsgruppen har vært sammensatt av ansatte både i NKS110 IKS og i 110-sentralene, samt fra DSB og Føyen.
Frequentis AG ble nylig valgt som leverandør av KOM. Dette valget sikrer at Norges 110-sentraler vil ha tilgang til den mest avanserte og pålitelige kommunikasjonsløsningen tilgjengelig, noe som bidra til å styrke beredskapen og effektiviteten i nødsituasjoner.
ANSKAFFELSESNYTT
EU-domstolen med veiledning og presisering knyttet til kravsetting
EU-domstolen har avsagt dom som gir veiledning om kravstilling og spesifisering i bygge- og anleggsanskaffelser.
Saken omhandlet en belgisk oppdragsgiver (Fluvius) som gjennomførte en konkurranse om etablering og utskiftning av kloakkrør. I kravspesifikasjonen ble det stilt krav om at rørene skulle være av henholdsvis betong til regnvann og leire til spillvann, for lengst mulig levetid. Produsenten DYKA, som leverte plastrør, ba oppdragsgiver om å justere kravspesifikasjonen slik at det også var mulig å levere rør laget av kunststoff. Dette ble ikke imøtekommet av oppdragsgiver, og DYKA tok ut søksmål med påstand om at oppdragsgivers krav ekskluderte dem fra konkurransen og var i strid med EUs anskaffelsesdirektiv.
I korte trekk kom domstolen til at oppdragsgivere kun unntaksvis kan stille krav til bruk av spesifikke materialer i bygge- og anleggskontrakter. Dommen har overføringsverdi til norsk regelverk og fastslår at kravstilling i kravspesifikasjoner er uttømmende regulert i anskaffelsesforskriften § 15-1 (og forsyningsforskriften 11-1), som tillater kravstilling som:
- Ytelses- eller funksjonskrav
- Henvisninger til tekniske standarder, helst europeiske standarder. Ved slik henvisninger skal man benytte tillegget «eller tilsvarende»
- En kombinasjon av 1 og 2
Det følger av forskriften at oppdragsgiver ikke kan vise til bestemte fabrikater, prosesser, varemerker, patenter eller typer eller til en bestemt opprinnelse eller produksjon som fører til at visse leverandører eller produkter favoriseres eller utelukkes.
EU-domstolen har ved avgjørelsen presisert at henvisning til «spesifikke materialer» vil omfattes av forbudet mot å henvise til spesifikk «type» eller «bestemt produksjon».
Slik henvisning er kun tillatt når det er nødvendig ut fra anskaffelsens formål, eller det ikke er mulig å beskrive den presist med ytelses- og funksjonskrav, eller med henvisninger til standarder. I lys av dommen kan oppdragsgivere derfor ikke spesifisere materialvalg, med mindre det er en uunngåelig følge av kontraktens gjenstand og ingen andre løsninger kan oppfylle behovet. I tråd med EU-domstolens uttalelser skal dette unntaket tolkes snevert og oppdragsgivere bør ha gode begrunnelser for hvorfor kravet til det spesifikke materialet er helt nødvendig.
Vi i Føyen har skrevet en artikkel om saken, som kan leses her.
Borgarting lagmannsrett om adgangen til å begrense antall leverandører (LB-2024-174779)
Saken gjaldt begjæring om midlertidig forføyning fra en entreprenør som var blitt avvist fra en konkurranse. Lagmannsretten kom til at entreprenøren uansett ikke ville fått anledning til å inngi tilbud, som følge av oppdragsgivers antallbegrensing og tok derfor ikke stilling til spørsmålet om avvisningen var rettmessig.
I kunngjøringen var det ikke opplyst om at oppdragsgiver ville begrense antallet leverandører som skulle få anledning til å gi tilbud i konkurransen. Dette gikk imidlertid frem av konkurransegrunnlaget. Lagmannsretten delte seg i et mindretall og flertall i begrunnelsen for hvorfor antallbegrensingen likevel ikke kunne settes til side. Flertallet mente entreprenøren ikke hadde sannsynliggjort hovedkravet ettersom oppdragsgivers feil ikke hadde hatt betydning for entreprenørens deltagelse i konkurransen, og mindretallet mente det ikke var et vilkår at antallsbegrensningen fremgikk av kunngjøringen så lenge den var inntatt i konkurransegrunnlaget.
Både flertallet og mindretallet var dermed enige om at entreprenøren ikke hadde sannsynliggjort noe hovedkrav. Det var heller ikke foretatt feil ved utvelgelsen. Anken fra entreprenøren ble forkastet.
Oslo tingrett om tolkning av kvalifikasjonskrav (TOSL-2025-10182)
Saken gjaldt begjæring om midlertidig forføyning for å forhindre kontraktsinngåelse om digital medisineringsstøtte. Spørsmålet var om valgte leverandør oppfylte kvalifikasjonskravet om erfaring fra lignende oppdrag, eller om leverandøren skulle vært avvist fra konkurransen.
Med henvisning til Høyesterett sin avgjørelse i Flage Maskin (HR-2022-1964-A), oppsummerte tingretten prinsippene for tolkning av kvalifikasjonskrav, nemlig at de skal tolkes objektivt og leses i sammenheng med det som er angitt om leveransen i konkurransegrunnlaget. Selv om reelle hensyn talte for at kommunens tolkning kunne legges til grunn, fravek dette fra en naturlig forståelse av ordlyden lest i sammenheng med konkurransegrunnlaget. Sett hen til at det var slik en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder måtte forstå kravet, var det en risiko for at kravet var konkurransedempende. På denne bakgrunn kom retten frem til at valgte leverandør skulle vært avvist.
I spørsmålet om midlertidig forføyning var forholdsmessig, jf. tvisteloven § 34-1, la retten avgjørende vekt på at det var åtte måneder til kontrakten løp ut og at «Kommunene har god tid til å områ seg og kan eventuelt etablere en midlertidig løsning i påvente av endelig tildeling», samt at det var snakk om en stor kontrakt.
KOFA om krav til klima og miljø, og unntakene fra disse
I to ferske avgjørelser fra KOFA er klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 satt på prøve.
Sak 2024/1422 omhandlet anskaffelse av porteføljeforvaltning og administrative tjenester knyttet til leveranse av elektrisk energi. Bergen kommune hadde i anskaffelsen begrunnet unntak fra klima- og miljøvekting etter anskaffelsesforskriften § 7-9 femte ledd, med henvisning til at det var snakk om en type konsulent- og analysetjeneste som hadde et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Kommunen ble innklaget med påstand om at det i realiteten var snakk om en kraftleveranse (ikke konsulent- og analysetjeneste) med en betydelig mengde elektrisk energi, og dermed at kommunens begrunnelse for unntak etter § 7-9 ikke var tilstrekkelig.
Klagenemnda foretok en konkret vurdering av hva anskaffelsen reelt sett omfattet, herunder hva som var «anskaffelsens art». Etter å ha landet på at det reelt sett var en anskaffelse av portefølje- og administrative tjenester, konkluderte nemnda med at klimabelastningen var «uvesentlig» og unntaket kom til anvendelse.
Den andre saken, sak 2024/1935, gjaldt en anskaffelse for kjøp av gravemaskin etter anskaffelsesforskriften del I. Miljø var ett av flere tildelingskriterier, og var angitt som tredje prioritet. KOFA presiserte innledningsvis at kravet i forskriften § 7-9 tredje ledd om prioritet var oppfylt. Spørsmålet var om innklagede hadde brutt forskriftens krav om 30 % vekting når oppdragsgiver i den påfølgende evalueringen hadde vektet kravet med 10 %.
Med henvisning til DFØs veileder kom KOFA til at når oppdragsgiver, med rette, har valgt å angi tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, vil det heller ikke være et brudd på forskriften dersom etterfølgende vekting er under 30 %.
Anskaffelse av sarkofag til det kongelige hoff
KOFA behandlet sak om anskaffelse av sarkofag til Kongeparet (sak 2024/1555). Det kongelige hoff gjennomførte anskaffelse på vegne av Kongeparet, uten at anskaffelsen ble kunngjort i henhold til reglene i forskriftens del III. Anskaffelsen ble klaget inn, med påstand om at anskaffelsen utgjorde en ulovlig direkte anskaffelse.
Spørsmålet konkret var om anskaffelsen var unntatt kunngjøringsplikt jf. anskaffelsesforskriften § 13-4 første ledd bokstav b nr. 1 ved å være et «unikt kunstnerisk verk». Klagenemnda foretok en toleddet vurdering, først av hva som utgjør et «kunstnerisk verk», og etter å ha bekreftet dette, om det var «unikt». Med henvisning til tolkning av ordlyden, det europeiske direktivet, anskaffelsesregelverkets forarbeider og annen praksis, konkluderte nemnda med at vilkåret om «unikt» også var oppfylt.
Følgelig utgjorde dette ikke en ulovlig direkte anskaffelse, og all den tid det heller ikke forelå en plikt om intensjonskunngjøring, forelå ingen brudd på regelverket.
Ung i anskaffelser
I mars ble det arrangert en vellykket samling for nettverket Ung i anskaffelser, hvor senioradvokat Marius Grønnbakk sitter i styret. Nettverket er ment å være en møteplass for alle som jobber med innkjøp i både offentlig og privat sektor, og målet er å skape en arena for læring, og for å bli bedre kjent med andre som jobber med anskaffelser på tvers av bransjer og sektorer.
For denne samlingen ble det lagt opp til en paneldiskusjon om temaet håndheving av anskaffelsesregelverket. Paneldeltagerne bestod av Alf Amund Gulsvik, Ane Grimelid, Christina Paludan Melson og Oda Ekre, og seansen ble en kjempesuksess.
HVA SKJER FREMOVER? (mens vi venter på nyheter om nytt regelverk)
To nye anskaffelsessaker til Høyesterett
HR-2025-188-U: Høyesteretts ankeutvalg har besluttet å tillate anke i sak 24-010855ASD-HALO fremmet. Saken gjelder krav om erstatning som følge av manglende avvisning av tilbud med avvik fra konkurransegrunnlaget og kvalifikasjonskravene.
Saken er berammet til 20. og 21. mai 2025.
I saken for lagmannsretten (som kan leses her) kom retten frem til at avviket ikke var vesentlig og at leverandøren oppfylte kvalifikasjonskravene gjennom støtte fra underleverandør. Ettersendte dokumenter ble ansett som lovlig avklaring.
HR-2025-721-U: Etter at Oslo kommune tidligere i år besluttet å anke avgjørelsen fra Borgarting lagmannsrett til Høyesterett (LB-2024-36676), har nå Høyesteretts ankeutvalg tillatt anken fremmet til behandling. Saken omhandler spørsmål om reservasjon av konkurranse om sykehjemsplasser til ideelle aktører, slik at kommersielle aktører ikke kan delta.
Saken fra lagmannsretten kan leses her. Lagmannsretten delte seg i et flertall og et mindretall, der flertallet (i likhet med tingretten) kom frem til at reservasjon av konkurransen ikke oppfylte kravene i anskaffelsesforskriften § 30-2 om reserverte kontrakter for visse helse- og sosialtjenester.
Med de to sakene tillatt fremmet, blir det spennende å se hvordan Høyesterett tar stilling til spørsmålene som er reist.
