Den såkalte «borettslagsmodellen» benyttes i utstrakt grad i store eiendomsutviklingsprosjekter. Bruk av borettslagsmodellen kan gi betydelige skattefordeler for utbygger, og dermed en høyere total lønnsomhet i prosjektet.
I en bindende forhåndsuttalelse (BFU) avgitt 18. september 2008 (38/08) vurderte Skattedirektoratet lovligheten av «borettslagsmodellen» og konkluderte med at «borettslagsmodellen» må anses forankret i ulovfestet rett og administrativ praksis. Siden den gang har praksis vært etablert og entydig, hvilket skattemyndighetene har akseptert.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har likevel skapt usikkerhet omkring borettslagsmodellens fremtid. Etter spørsmål fra Marie Sneve Martinussen fra Rødt, uttalte finansministeren 6. august 2024 at effekten av transaksjonsrekken er «uønsket». Videre vil han vurdere hvordan «slik uønsket skatteplanlegging kan motvirkes, for å sikre et rettferdig og velfungerende skattesystem».
Selv om finansministeren ikke sår tvil om at praksis er etablert, kan uttalelsen forstås som et forvarsel på en endring av modellen. Finansministerens svar er allerede kommentert av Martinussen i Finansavisen 13. august 2024, der hun omtaler ordningen som et «skattehull» som bør rettes opp. Når og eventuelt hvordan en omlegging av praksis vil skje, er ikke sikkert, men det er grunn til å følge med fremover, dersom man ønsker å benytte gjeldende skattefordeler ved dagens borettslagsmodell.
Artikkelen er skrevet av Marianne Killengreen, Nikoline Medbøe Fjelstad og Svein Gunnar Stang Hansen.
