Foreldelsesfrist.
Bare det å si ordet kan få tungen til taleføre mennesker til å krølle seg. De som må forholde seg til de 32 paragrafene i “Lov om foreldelse av fordringer”, kan fort oppleve enda mer krøll – som i verste fall kan ende i en rettssal.
I utgangspunktet er foreldelsesloven er nyttig lov, som gir både de som mener de har krav på et pengebeløp og de som blir krevd for penger, en rekke rettigheter.
Tiden har løpt fra loven
Dagens lov fikk vi for litt over 40 år siden. Da den kom, var den moderne og målrettet for de pengekravtvistene som verserte i samfunnet ved inngangen til jappetiden og 80-tallet. Loven skulle forenkle prosessen med å forfølge krav.
– Men verden er ikke lik i dag. Mye er endret i løpet av disse årene, både faglig og teknisk. Nå er prosjekter større og mer komplisert, og det tar lengre tid å finne ut av hva som er feil og hvem som er ansvarlig, sier Jacob Solheim.
Han er partner i advokatfirmaet Føyen, og må stadig forholde seg til foreldelsesloven når han bistår sine klienter.
Folk handler ikke lenger bare i sin lokale butikk, men fra nettsider hvor selgerne er i en annen verdensdel. I dagens samfunn med netthandel og internasjonale aktører kan det være vanskelig å forholde seg til ulike jurisdiksjoner med ulike foreldelsesregler og -frister.
– Loven er derfor ikke nødvendigvis like treffende i dag. Praksis viser at den norske foreldelseslovens frister kan være for korte, sier Solheim.
Loven favner vidt
Solheim jobber med bolig- og næringseiendom. Klienter får hjelp med eiendomstransaksjoner, eiendomsutvikling, entrepriserett, leieforhold og andre spørsmål om fast eiendoms rettsforhold. Kontraktsrett er derfor også en viktig del av hans arbeidshverdag.
To av hans kolleger er advokatfullmektigene Annabel Gåsvand og Sondre Kvikne Dotterud. Hun har studert foreldelsesloven grundig. Hun skrev en masteravhandling som handlet om foreldelsesfristens utgangspunkt for erstatningskrav mot rådgivere i entrepriseprosjekter.
For det er mange aktører som kan bli holdt ansvarlig når noen mener de har et pengekrav. Det er ikke bare en byggherre eller en entreprenør som kan forfølges og holdes ansvarlig.
Også leverandører, arkitekter, byggkonsulenter, advokater, eiendomsmeglere og folk innen regnskap og revisjon kan bli ansvarliggjort.
Og det er ikke bare innen bygg og eiendom at loven brukes. Den er aktuell for det meste, og ikke bare saker som involverer næringslivet og offentlige etater, men også privatpersoner.
Kanskje vil du holde en butikk som har solgt en mangelfull eller defekt vare ansvarlig, et forsikringsselskap, en investeringsrådgiver, en bank, arbeidsgiveren din eller noen du har gjort en handel med på Finn.no. Ja, kanskje du også må forfølge en venn eller et familiemedlem du har lånt penger til privat som du ikke har fått tilbake. I alle tilfeller, og mange flere, kommer foreldelsesloven til nytte.
Setter en strek
– Hvorfor har man loven?
– Alle typer krav må til slutt må få en avklaring eller opphøre. De skal ikke kunne holdes i live til evig tid, og det gjelder alle typer krav, sier Gåsvand.
Loven er heller ikke bare ment å beskytte den som har et krav, men også den som får et krav mot seg.
– En skyldner som har innrettet seg etter en tilstand og ikke tror at et krav vil bli krevd, må på et tidspunkt kunne få sette en strek for sine forpliktelser. Enten det er fordi et prosjekt eller regnskap skal avsluttes, en garantiperiode utløper eller et firma skal selges eller kanskje avvikles. Eksemplene er mange, sier Gåsvand.
Det er tre premisser som ligger til grunn når man skal forholde seg til foreldelsesloven.
– Man må forstå når foreldelsesfristen starter å løpe, hvor lang den aktuelle fristen er og hvordan fristen kan avbrytes, sier Solheim.
– Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, men så er det mange særskilte unntak, sier Dotterud.
Avbrytes en foreldelsesfrist, bringes saken inn i et nytt rettslig spor, og partene får ro til å behandle en sak i ordnende former. Men det er lett å trå feil.
– Går man ikke riktig frem, kan man tape det man trodde var et opplagt krav. Av og til opplever enkelte at skyldnere som har et krav mot seg, bevisst trenerer en prosess og spekulerer i at tiden skal renne ut, sier Dotterud.
Fare for forveksling
For å unngå slike feiltrinn må man ha kunnskap om lovverket eller engasjere en advokat. Men man må selvsagt også vurdere kostnaden opp mot gevinsten, om man bruker advokat.
– Et godt råd er å si fra så tidlig som mulig, men selv om man sier fra om feil og mangler, og da helst skriftlig, så avbryter man ikke foreldelsesfristen, sier Gåsvand.
Menigmann, og også mange bedrifter, er nemlig ikke klar over at det er forskjell på en reklamasjonsfrist for å melde en mangel eller skade og foreldelsesfristen for et krav.
– Man avbryter ikke automatisk foreldelsesfristen ved å reklamere. Fristen løper til den avbrytes på korrekt vis, sier Dotterud.
– Det kan skje på flere måter, men det vanlige er å ta rettslige skritt ved å sende en stevning eller ta ut en forliksklage, sier Gåsvand.
Man kan også få en innrømmelse fra skyldneren at man har et krav mot vedkommende.
– Få den skriftlig, og pass på at skyldneren uttrykkelig erkjenner kravet. Er ikke erkjennelsen uttrykkelig, kan man møte på problemer senere, sier Dotterud.
Får man en uttrykkelig erkjennelse fra skyldner, starter treårsfristen for å forfølge kravet videre.
Tvist kan bli kostbar
Solheim mener terskelen for å avbryte en frist i Norge er for høy. Følger man et rettslig spor, kan det bli kostbart. Noen har rettshjelpsdekning i forsikringene sine, men den summen kan fort bli oppbrukt. En stevning kan også oppfattes svært negativt og fiendtlig av motparten om man fortsatt forhandler.
– Det har vært tatt opp flere ganger gjennom årenes løp at dagens lov fungerer dårlig, men lite er gjort for å bedre situasjonen, sier Solheim.
– Det er gjort noen presiseringer i lovteksten og i andre lover, men det er ikke foretatt noen større endringer. Det burde skje, for samfunnet er rett og slett mer komplisert i dag enn før, sier Gåsvand.
Rettstvister er større og krever mer tid og ressurser enn tidligere. Det er heller ikke alltid opplagt hvem man skal rette kravet mot. Mye tid brukes for å avklare ansvarsforhold, og mange strekker seg langt ved å prøve å rette feil og mangler.
– Det er jo fint at man er løsningsorientert, men tiden kan løpe fra deg. Om man gjennom en slik langdryg prosess oppdager at man er på feil spor, og ikke har tatt rettslige skritt tidligere, så kan et legitimt krav plutselig være foreldet og uten verdi lenger, sier Solheim.
Ønsker svensk modell
I Sverige er regelverket annerledes. Foreldelsesfristen avbrytes ved at kravshaveren varsler et krav til skyldneren.
– Vi mener den svenske ordningen er bedre enn den norske. Her i landet må man i de fleste tilfeller involvere rettsapparatet.
Den svenske modellen er lik den man i Norge bruker for å benytte seg av reklamasjonsfristen.
– Men på vår side av grensen er reklamasjonsfristen og foreldelsesfristen to forskjellige frister som lever både parallelt og hvert sitt liv, sier Solheim.
Han mener den svenske måten å forholde seg til det å avbryte en foreldelsesfrist på er enklere, og hvem som helst kan gjennomføre den. Man trenger ikke hyre en advokat.
– Avbrytelse av de parallelle fristene er også i overensstemmelse og innebærer ingen felle for den som har et krav. Avbrytelse av reklamasjon innebærer også en avbrytelse av foreldelse, sier Solheim.
I Norge ender langt flere tvister om frister i retten enn i nabolandet vårt.
– Måten man går frem på for å avbryte foreldelsesfristen er nok trolig også en av årsakene til at det er betydelig færre tvister om foreldelsestvister i svensk rett enn i norsk rett, sier Solheim.
Forfatter av artikkel er Oliver Orskaug.
Artikkelen ble først publisert i Kapital her.
