Avgjørelsen er en påminnelse til oppdragsgivere om betydningen av gode og bevisste behovsvurderinger i forbindelse med kravsetting i konkurranser om offentlige kontrakter.
Om saken
Saken gjaldt konkurranse om levering, installasjon og idriftsettelse av en kirurgirobot for et sykehus i Romania. I konkurransegrunnlaget var det stilt tekniske krav om blant annet at roboten skulle:
- være modulær og mobil,
- ha minst fire moduler med uavhengige robotarmer,
- kunne brukes uten særlige tilpasninger, og
- muliggjøre rask overgang mellom ulike metoder innen kirurgi.
En leverandør (Sof Medica) tilbød en annen type kirurgirobot enn den modulære. Leverandøren mente at de tekniske kravene til roboten var i strid med de grunnleggende prinsippene fordi kravene i praksis favoriserte modulære robotløsninger, og anførte at kravene skulle bli fjernet eller konkurransen avlyst.
Domstolens vurderinger
Domstolen la til grunn at oppdragsgiver har et vidt skjønn ved fastsettelsen av tekniske spesifikasjoner, og viste til at oppdragsgiver i utgangspunktet er nærmest til å definere egne behov. Samtidig ble det understreket at skjønnet er begrenset av blant annet prinsippet til likebehandling og proporsjonalitet. Dette innebærer at kravene ikke må være unødvendig konkurransebegrensende eller utformes slik at de favoriserer bestemte leverandører eller produkter.
Det første og tredje spørsmålet ble behandlet samlet og omhandlet hvorvidt anskaffelsesregelverket må tolkes slik at oppdragsgiver er forpliktet til å begrunne kravene som stilles i anskaffelsesdokumentene.
Med henvisning til system- og proporsjonalitetsbetraktninger konkluderte domstolen med at det ikke foreligger slik begrunnelsesplikt. Det avgjørende er at kravene er klare, presise og utvetydige, slik at informerte tilbydere kan forstå og tolke kravene på samme måte, og at de ikke skaper uberettiget konkurransebegrensninger. En annen tolking av regelverket ville etter domstolens syn pålegge oppdragsgivere en uforholdsmessig byrde.
Det er imidlertid viktig å merke seg at selv om det ikke foreligger en formell begrunnelsesplikt, understreket EU-domstolen at oppdragsgiver må være i stand til å redegjøre for hvorfor de fastsatte kravene er nødvendige for å oppfylle anskaffelsens formål.
Det andre spørsmålet domstolen tok stilling til, var hvorvidt oppdragsgiver kunne formulere kravene til modularitet, mobilitet, vekt, plasskrav og armkonfigurasjon av den kirurgiske roboten uten å legge til uttrykket «eller tilsvarende».
EU-domstolen påpekte i den forbindelse at krav som viser til en bestemt type, opprinnelse, produksjon eller lignende på en måte som kan favorisere eller utelukke enkelte produkter eller leverandører, i utgangspunktet er ulovlige, jf. anskaffelsesdirektivet artikkel 42 (4). Fra dette er det to etablerte unntak:
- der det ikke er mulig å beskrive kravet på annen måte, forutsatt at spesifiseringen tillegges «eller tilsvarende», eller
- dersom kravene er nødvendig ut fra anskaffelsens formål.
Direktivets bestemmelse er gjennomført i norsk rett gjennom anskaffelsesforskriften § 15-1 (4).
I den konkrete vurderingen uttalte domstolen at krav om modulær og mobil robot, samt krav til vekt, plassbehov og armkonfigurasjon, kan peke mot en bestemt produkttype og ha konkurransebegrensende effekt. Når slike krav ikke er tillagt formuleringen «eller tilsvarende», må de være nødvendige ut fra anskaffelsens formål for å være lovlige. Det ble imidlertid overlatt til den nasjonale domstolen å vurdere om de aktuelle kravene var nødvendige.
En påminnelse til oppdragsgivere
Avgjørelsen bekrefter at oppdragsgivere har et betydelig handlingsrom ved utforming av tekniske krav, men samtidig et klart ansvar for å sikre reell konkurranse. EU‑domstolen trekker en tydelig linje mellom oppdragsgivers legitime behov for å definere hva som skal anskaffes, og forbudet mot krav som låser konkurransen til bestemte løsninger eller leverandører uten nødvendig begrunnelse.
Selv om oppdragsgivere ikke er forpliktet til å begrunne sine valg direkte i konkurransegrunnlaget, er dommen en klar påminnelse om betydningen av gode og bevisste behovsvurderinger. Tekniske krav som innsnevrer markedet, kan bli gjenstand for streng prøving dersom de blir utfordret. Da vil det være avgjørende at oppdragsgiver kan vise at kravene faktisk var nødvendige for å oppnå anskaffelsens formål.
Avgjørelsen underbygger at oppdragsgivere bør være særlig varsomme med detaljerte tekniske spesifikasjoner som peker mot bestemte løsningstyper, og vurdere om behovene heller kan beskrives funksjonelt. Jo mer spesifikke og markedsavgrensende kravene er, desto større krav stilles det til den underliggende vurderingen av nødvendighet og forholdsmessighet.
