Reviderte regler for enklere og mer fleksible forsvarsanskaffelser

Høyere terskelverdier, flere konkurranseformer og lengre varighet på rammeavtaler skal gjøre det enklere å anskaffe til forsvarssektoren. EU har vedtatt direktiv (EU) 2026/2383, som skal gjøre forsvars- og sikkerhetsanskaffelser raskere, mindre administrativt krevende og legge bedre til rette for grenseoverskridende forsvarssamarbeid. Reglene trer i kraft 23. november 2026, og skal være gjennomført i medlemslandene 24. november 2026, samt må anvendes fra 24. februar 2028.

Publisert: 18. november 2026

Endringene vil trolig også få betydning for norske oppdragsgivere og leverandører. Direktivet endrer direktiv 2009/81/EF om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser og direktiv 2009/43/EF om overføring av forsvarsmateriell. Norge har gjennomført direktiv 2009/81/EF gjennom forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Det ventes at endringsdirektivet innlemmes i EØS-avtalen hvilket vil føre til endringer i den norske forskriften.

Nedenfor følger en oversikt over noen av de viktigste endringene:

  • Høyere terskelverdier gir større nasjonalt handlingsrom: Terskelverdien for varer og tjenester øker fra EUR 432 000 til EUR 2 000 000. For bygge- og anleggsanskaffelser øker den fra EUR 5 404 000 til EUR 10 000 000. Dermed vil langt flere forsvars- og sikkerhetsanskaffelser falle under terskelverdiene og i større grad være styrt av de generelle anskaffelsesrettslige prinsippene og nasjonal rett.
  • Flere konkurranseformer å velge mellom: Åpen anbudskonkurranse blir tilgjengelig også for forsvarsanskaffelser. Etter ny artikkel 25 kan oppdragsgivere velge mellom åpen anbudskonkurranse, begrenset anbudskonkurranse og konkurranse med forhandling etter kunngjøring. Endringen gir større valgfrihet og bringer regelverket nærmere det ordinære anskaffelsesdirektivet.
  • Dynamiske innkjøpsordninger åpner for løpende deltakelse: Ny artikkel 29a innfører dynamiske innkjøpsordninger for anskaffelser av varer og tjenester som er generelt tilgjengelige på markedet. Alle kvalifiserte leverandører skal kunne delta. Oppdragsgiver inviterer deretter de kvalifiserte leverandørene til konkurranse om de enkelte kontraktene.
  • Innføring av innovasjonspartnerskap: Når behovet ikke kan dekkes av varer, tjenester eller løsninger som allerede finnes på markedet, åpner endringsdirektivet for bruk av innovasjonspartnerskap. Ny artikkel 27a innfører ordningen etter modell fra direktiv 2014/24/EU. Ordningen vil dekke både utviklingen av løsningen, og det etterfølgende kjøpet.
  • Lengre varighet på rammeavtaler gir rom for mer langsiktig samarbeid: Maksimal varighet på rammeavtaler økes fra syv til ti år. Det gir oppdragsgivere og leverandører mulighet til å planlegge over en lengre tidshorisont. Adgangen til enda lengre varighet når særlige omstendigheter tilsier det, opprettholdes.
  • Tydeligere rammer for hvilke endringer som kan foretas i kontraktene: Ny artikkel 49a klargjør når kontrakter og rammeavtaler kan endres uten ny konkurranse. Reglene ligger tett opp mot endringsreglene i direktiv 2014/24/EU. Endringer kan blant annet foretas når de følger av klare og entydige endringsklausuler, når nødvendige tilleggsleveranser gjør leverandørskifte økonomisk eller teknisk vanskelig, ved uforutsette omstendigheter og når endringen ikke er vesentlig. For nødvendige tilleggsleveranser og uforutsette omstendigheter gjelder som utgangspunkt en grense på 50 % tillegg av den opprinnelige kontraktsverdien.

Også for mindre endringer setter regelverket grenser for når ny konkurranse er nødvendig. En endring kan gjennomføres uten ny konkurranse dersom verdien ligger under direktivets terskelverdi og samtidig utgjør mindre enn 10 % av den opprinnelige kontraktsverdien for varer og tjenester, eller 15 % for bygge- og anleggskontrakter. Forutsetningen er at kontraktens overordnede karakter ikke endres.

  • Enklere å samarbeide på tvers av landegrensene: Mer utførlige regler om felles anskaffelser skal gjøre europeisk forsvarssamarbeid enklere og redusere rettslig usikkerhet. Oppdragsgivere i ulike medlemsstater kan blant annet gjennomføre anskaffelser i fellesskap og benytte en innkjøpssentral etablert i en annen medlemsstat. Reglene klargjør hvordan ansvaret mellom oppdragsgiverne skal fordeles, og hvilket lands anskaffelsesregler som skal anvendes.

Vårt team kan bistå både oppdragsgivere og leverandører med spørsmål knyttet til de reviderte reglene og deres praktiske betydning.

Lignende saker

Flere nyheter