Den mest grunnleggende endringen er at dagens tre anskaffelsesdirektiver: anskaffelsesdirektivet, forsyningsdirektivet og konsesjonskontraktdirektivet, foreslås samlet og erstattet av én felles EU-forordning.
Dette innebærer ikke bare en omfattende revisjon av innholdet i anskaffelsesreglene, men også en vesentlig endring i regelverkets struktur og rettslige form. Dagens regler er gitt i direktiver, som medlemsstatene gjennomfører i nasjonal rett. En EU-forordning gjelder derimot som utgangspunkt direkte i EUs medlemsstater.
Forenkling og mer strategiske anskaffelser
Kommisjonens ambisjoner med reformen er store.
Et sentralt formål er å gjøre anskaffelsesreglene enklere, raskere og mer fleksible og å redusere de administrative byrdene for både offentlige oppdragsgivere og leverandører. Kommisjonen ønsker også å styrke digitaliseringen og utvikle et mer sammenhengende digitalt europeisk marked for offentlige anskaffelser.
Samtidig skal offentlige anskaffelser i større grad kunne brukes som et strategisk virkemiddel.
Kommisjonen vil blant annet legge til rette for «Made in Europe»-kriterier og europeiske preferansekriterier i strategiske sektorer. Reformen skal også gjøre det enklere å bruke offentlige innkjøp for å fremme miljø- og klimahensyn, sosiale hensyn og innovasjon, og for å styrke Europas forsyningssikkerhet, motstandsdyktighet og økonomiske sikkerhet.
Forslaget illustrerer dermed en utvikling hvor offentlige anskaffelser ikke bare skal sikre konkurranse og effektiv bruk av offentlige midler, men også brukes mer aktivt som et verktøy for å nå andre europeiske samfunns- og næringspolitiske mål.
Hva betyr dette for Norge?
Dersom det nye regelverket blir vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen, kan reformen få stor betydning også for norske oppdragsgivere og leverandører.
Overgangen fra tre direktiver til én forordning reiser blant annet interessante spørsmål om hvordan regelverket vil bli innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Reglene om europeiske preferanser vil også kunne reise spørsmål av særlig interesse for Norge som EØS-stat.
Det er imidlertid viktig å understreke at dette foreløpig er Kommisjonens forslag. Forslaget skal nå behandles av Europaparlamentet og Rådet, og regelverket kan bli endret betydelig før det eventuelt vedtas.
Vi i Føyen skal nå lese forslaget grundig, og kommer tilbake med våre betraktninger om de viktigste endringene, og ikke minst hva de kan bety for norske oppdragsgivere og leverandører.
Les EU-kommisjonens pressemelding om forslaget her:
https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_26_1817
Les selve forslaget her:
Proposal for a regulation
