Koronaviruset COVID-19 har de siste ukene hatt en betydelig spredning, med økende smitte også nasjonalt.
Myndighetene har nå iverksatt omfattende smittevernstiltak. Siste ledd er at alle skoler og barnehager i landet nå stenger, og at det er innført forbud mot større arrangementer og samlinger. Allerede nå ser man at dette vil gi en betydelig negativ påvirkning på verdensøkonomien. Flere har sendt ut permitteringsvarsler og en rekke selskaper sliter med å oppfylle sine kontraktsforpliktelser.
Vi har den siste tiden fått mange henvendelser med spørsmål om COVID-19-viruset og betydningen for kontraktsmessige forpliktelser, ansettelsesforhold mv.
Det er ikke tvil om at mange bedrifter vil rammes hardt, og for å dempe ringvirkningene er det av avgjørende betydning at virksomhetene så tidlig som mulig vurderer hvordan disse virkningene kan begrenses.
Mange selskaper vil være i force majeure situasjon, men dette gjelder ikke automatisk alle.
ALMINNELIGE KONTRAKTSFORHOLD
Eksisterende kontrakter: Koronaviruset skaper på ulike måter utfordringer for aktører i næringslivet og offentlig sektor sin evne til å oppfylle sine kontraktsforpliktelser overfor kontraktsmotparter. Dette omfatter blant annet pålegg om avlysning av reiser eller arrangementer, mangel på personell til å utføre nødvendige arbeidsoppgaver grunnet smitte eller hjemmekarantene mv. Etter omstendighetene kan forholdet utgjøre en såkalt «force majeure»-situasjon som fritar aktøren for ansvar. Et sentralt vurderingstema er hvorvidt aktøren med rimelige midler kan omgå hindringen for å få oppfylt kontrakten.
Fremtidige kontrakter: For kontrakter som skal inngås og oppfylles frem i tid, med koronaviruset som en kjent utfordring i samfunnet, kan det være grunn til å vurdere å adressere potensielle utfordringer knyttet til viruset uttrykkelig i kontrakten, da det vil kunne være vanskeligere å påberope viruset som en force majeure-årsak i fremtidige kontrakter nå som virusets forekomst er alminnelig kjent.
ENTREPRISEPROSJEKTER
Etter vårt syn vil COVID-19, og de tiltak som nå er pålagt av myndighetene i den forbindelse, generelt måtte anses som en force majeure-hendelse. Forutsatt at tiltakene reelt utgjør en oppfyllelseshindring, og det ikke kunne vært hensyntatt eller overvunnet på annet vis, vil dette kunne gi grunnlag for å påberope seg force majeure.
I entrepriseretten gir force majeure krav på fristforlengelse, men ikke krav på vederlagsjustering.
Det sentrale spørsmålet for om en entreprenør kan påberope seg fristforlengelse, er om totalentreprenøren «med rimelighet» kunne ventes å gjøre for å unngå eller overvinne følgene av denne hindringen.
Vurderingen må tas med utgangspunkt i de konkrete omstendighetene. Dersom hindringen kan unngås ved en enkel omlegging av driften eller ved tiltak som medfører små merkostnader, skal det ikke mye til før det kan konstateres at hindringene kunne vært overvunnet. Dette gjelder i alle ledd av kontraktskjeden. Dersom en underleverandør får problemer med oppfyllelse av sin del av kontrakten, er det ikke gitt at hovedleverandøren har tilsvarende problemer. For eksempel vil det kunne være nærliggende å se på mulighetene for dekningskjøp og tilsvarende tiltak. Dersom det er mulig, vil ikke totalentreprenøren komme i en force majeure-situasjon overfor byggherren.
Det må likevel alltid være en forholdsmessighet mellom kontraktsverdien og de tiltak som kreves. Dette innebærer derfor at selv om følgene av en hindring potensielt kan overvinnes gjennom å sette inn tiltak, vil ikke byggherren nødvendigvis kunne kreve det.
Det må følgelig gjøres en konkret vurdering i det enkelte prosjekt/oppdrag for å avgjøre om det foreligger krav på fristforlengelse.
Vi minner om entreprenøren må varsle om en slik situasjon uten ugrunnet opphold. Dersom så ikke skjer, bortfaller krav om fristforlengelse.
HUSLEIEFORHOLD
Et spørsmål om koronaviruset kan anses som et force majeure tilfelle som helt eller delvis fritar leietakers betalingsplikt eller suspenderer plikten til å betale husleie eller øvrige ytelser etter husleiekontrakten.
Basert på husleielovens bestemmelser eller bestemmelsene i standard leieavtale, vil korona i seg selv ikke utgjør en mangel ved utleiers leveranse. Det må likevel foretas en konkret vurdering av det enkelte leieforhold og det kan foreligge reguleringer i leiekontrakten og faktum av betydning for en mangelsvurdering.
Likviditetsproblemer som koronaviruset påfører en leietaker vil heller ikke gi leietaker et rettslig grunnlag for leiefritak, leiereduksjon eller utsatt forfall verken etter husleieloven, den øvrige bakgrunnsretten eller de ulovfestede reglene om force majeure. Leietaker er bare ansvarsfri dersom selve oppfyllelseshandlingen ved betalingen blir hindret av forhold utenfor leietakers kontroll. Økonomiske vanskeligheter – om de er aldri så plutselige og uforutsette – anses som hovedregel alltid å ligge innenfor det leieren har risikoen for.
Selv om leietaker i utgangspunktet ikke har krav på leiefritak, leiereduksjon eller utsatt forfall, anbefaler vi at de selskapene som ser at de fremover vil ha utfordringer med å oppfylle betalingsforpliktelsene i leieforholdet og snarest mulig ta kontakt med utleier for å innlede en dialog om mulig reduksjon eller utsettelse av plikt til å betale leie på frivillig basis.
Vi har fått forespørsler i forbindelse med at leietakere i kjøpesenter med fastsatte åpningstider, må stenge butikken grunnet koronasmitte eller karantene. Slike situasjoner kan i visse tilfeller omfattes av de ulovfestede reglene om force majeure. Vi anbefaler utleiere og leietakere å ha en tett dialog i slike situasjoner, gjerne i samarbeid med kjøpesenterets senterforening, slik at man oppnå gode løsninger for alle parter samtidig som man legger til rette for å redusere smitterisiko.
ANSETTELSESFORHOLD
Norske myndigheter innfører stadig mer skjerpede tiltak for å redusere smitten av koronaviruset, som rammer norsk arbeids- og næringsliv hardt. Mange arbeidsgivere står for tiden overfor krevende arbeidsrettslige problemstillinger knyttet til blant annet sykemeldinger og karantene, småbarnsforeldre som må utebli fra arbeidet, avlysning av arrangementer, midlertidig stenging og permitteringer. Mange står også overfor problemstillinger knyttet til innføring av bedriftsinterne smitteverntiltak, som reiseforbud, bruk av hjemmekontor, begrenset møtevirksomhet og skjerpede rutiner for personlig hygiene, matservering og renhold. Vår arbeidslivsavdeling står klare til å bistå din virksomhet i de arbeidsrettslige problemstillingene som reiser seg som konsekvens av spredningen av viruset. Dersom du skulle ha spørsmål knyttet til følgene koronaviruset får for din virksomhet og dine ansatte, er du velkommen til å kontakte vår arbeidslivsavdeling.
RÅD
Vår klare anbefaling er at også selskaper som p.t. ikke har utfordringer med sine leverandører eller likvitet også gjennomgår sine kontrakter for å være best mulig forberedt.
Ved å innlede dialog tidlig med kontraktsmotparten er det grunn til å anta at det er mulig å oppnå gode frivillige løsninger.
For nye avtaler som inngås mens koronautbruddet er kjent, men fortsatt ikke er under kontroll, bør det inntas tydelige forbehold i avtalen. Hvis ikke må man regne med at kontraktsparten vil påberope at man ved kontraktsinngåelsen burde ha forutsett at korona kunne gjøre det vanskelig å etterleve kontraktens forpliktelser og at force majeure-reglene derfor ikke får anvendelse.
KONTAKTPERSONER
Våre advokater innenfor de ulike avdelinger er tilgjengelige for å gi råd og veiledning knyttet til de problemstillinger som oppstår i kontraktsforhold som følge av koronaviruset.
HVA ER FORCE MAJEURE?
Force majeure er en rettsregel som suspenderer en avtaleparts forpliktelser til å oppfylle en kontrakt helt eller delvis, dersom det oppstår en ekstraordinær hendelse eller omstendighet utenfor avtalepartens kontroll, som vil gjøre det umulig eller uforholdsmessig tyngende å oppfylle avtalen. I de fleste standardkontraktene, samt blant annet bustadoppføringslova, kjøpsloven og pakkereiseloven er det inntatt bestemmelser om force majeure.
