Forslagene til skatte- og avgiftsendringer for 2023 er ifølge regjeringen tilpasset en krevende økonomisk situasjon. Blant annet foreslås det skattelettelser for grupper med lave og vanlige inntekter, mens utbytteskatten og formuesskattesatsen foreslås økt. For næringslivet foreslås det blant annet særlige tiltak som følge av de høye strømprisene. De nye reglene om beskatning av privat konsum i selskap blir imidlertid utsatt. Denne artikkelen gir en kort oversikt over noen av skatte- og avgiftsendringene som ble foreslått i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2023.
Skatt
- Endringer i skattesatser for personbeskatning
For personbeskatning holdes skattesatsen på alminnelig inntekt på 22 % uendret, men det foreslås flere skattelettelser for grupper med lave og vanlige inntekter. Blant annet foreslås personfradraget økt med 14 850 kroner til kr. 73 100, trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekter redusert til 7,9 %, og trygdeavgiftssatsen på næringsinntekt til 11,1 %.
Videre foreslås det at trinnskattesatsene for de laveste inntektene videreføres uendret, mens trinnskattesatsene for høyere inntekt (trinn 3, 4 og 5) foreslås økt med 0,1 prosentenhet til hhv. 13,5 %, 16,5 % og 17,5 %.
- Økt utbytteskatt
Departementet foreslår en økning av utbytteskatten med virkning fra 6 oktober 2022, for å sikre at det ikke skal kunne være mulig å unngå skatteøkningen ved å vedta tilleggsutbytte eller ekstraordinært utbytte. Utbytteskatten foreslås økt med 2 prosentenheter – til 37,84 % ved at oppjusteringsfaktoren øker fra 1,6 til 1,72. Økningen av oppjusteringsfaktoren vil også gjelde for aksjegevinst- og tap, og gevinst og tap ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting. Følgelig blir marginalskatten på utbytte medregnet selskapsskatt på 51,5 % fra og med 6. oktober 2022.
- Økt formuesskatt
Formuesskattesatsen for formue opp kr. 20 mill. foreslås økt fra 0,95 % til 1,0 %, mens skattesatsen for formue over kr. 20 mill. holdes uendret. Også bunnfradraget på kr. 1,7 mill. holdes uendret.
Videre foreslås det å øke verdsettelsen av aksjer og næringseiendom fra 75 % til 80 %, mens verdsettelsen for driftsmidler eid av selvstendig næringsdrivende foreslås redusert til 70 %.
- Særskilt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner
Regjeringen foreslår å innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kroner for alle soner. Plikten inntrer når beløpsgrensen overskrider lønn fra en og samme arbeidsgiver. Dette innebærer at maksimal marginalskatt på lønn øker til 55,8 prosent i 2023. Det er imidlertid ment at tiltaket skal gjelde for en avgrenset periode.
- Skatt av privat konsum i selskap
Regjeringens forslag til særregler om beskatning av privat konsum i selskap utsettes, og regjeringen vil fremlegge et justert forslag i løpet av 2023 med virkning fra 2024.
Merverdiavgift
- Fakturering av omtvistede krav – ny løsning på høring
I dag må entreprenører i bygge- og anleggsbransjen fakturere og innberette omtvistede krav med merverdiavgift, senest når arbeidet er fullført – selv om entreprenøren ikke får betalt av byggherren. Dagens regler kan derfor gi en derfor en vesentlig likviditetsulempe for entreprenørene.
Ifbm statsbudsjettet for 2022 orienterte departementet om at de var i dialog med ESA for å utrede om det var innenfor statstøttereglene å foreta regelverksendringer som ville innebære at omtvistede krav ikke må faktureres ut. Etter en dialog med ESA mener Finansdepartementet at det vil være vanskelig å særbehandle bygge- og anleggsbransjen på dette punkt. Finansdepartementet har derfor nå sendt et forslag på høring som vil innebære at næringsdrivende ikke må innberette/innbetale omtvistede krav i tilvirkningskontrakter når det foreligger rimelig tvil om entreprenøren har krav på betaling. Reglene vil omfatte alle næringsdrivende som inngår tilvirkningskontrakter, og ikke bare aktører i bygge- og anleggsbransjen.
- Generell MVA-plikt på fjernleverbare tjenester
Departementet foreslår at det innføres en generell merverdiavgiftsplikt på fjernleverbare tjenester (f. eks. en del IT-tjenester, eller innleie av arbeidskraft).
I dag slipper forbrukere og forretningsaktører som ikke oppfyller næringsbegrepet (med unntak av offentlige virksomheter) å betale merverdiavgift ved kjøp av andre fjernleverbare tjenester enn elektroniske tjenester (musikkfiler, dataspill, etc.). Med de nye reglene vil utenlandske tilbydere – typisk IT-bedrifter, rådgivere, og utleiere av arbeidskraft – bli registreringspliktig for salg av fjernleverbare tjenester til norske forbrukere (B2C).
Plikten til å beregne merverdiavgift legges til «tilbyderen» og ikke selgeren. Det innebærer at dersom tjenestene tilbys gjennom en plattform (f.eks. Amazon) vil selskapet som eier plattformen – altså tilbyderen – bli registreringspliktig for salget i Norge.
Avgiftsplikten lukker smutthullet som blant annet ble utnyttet av «Teleworld» (Teleworld-dommen) ved omsetning av spåkonetjenester til spåtrengende forbrukere i Norge, hvor staten tapte en etterberegningssak på flere titalls millioner. Dommen ble påanket av staten én dag for sent og ble av den grunn aldri prøvd i Høyesterett.
Merverdiavgift på elbiler over NOK 500.000 og avgiftsplikt på batterier
Regjeringen foreslår delvis innføring av merverdiavgiftsplikt på elbiler når det nå legges opp til å beregne merverdiavgift av kjøpesummer over NOK 500 000. Kjøper man en elbil til NOK 600 000 vil det altså beregnes merverdiavgift av NOK 100 000. Totalsum blir da NOK 625 000.
Avgiftsplikten vil også ramme leasing av elbiler som har en kostpris høyere enn NOK 500 000.
Det foreslås også å avgiftsbelegge import av elbiler etter samme terskelbeløp.
I dag er salg av nye batterier til elbiler fritatt fra merverdiavgift, men dette fritaket foreslås nå opphevet. Følgen er at batterisalg vil bli avgiftsbelagt med alminnelig sats på 25 %.
- Avvikling av avgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester i nåværende § 6-2
Departementet uttaler at det nåværende avgiftsfritaket, som avgiftsfritar omsetning av f.eks. nyhetskanaler, i liten grad er egnet til å støtte nyhetsproduksjonen. Departementet viser til eksempler på at enkelte TV-distributørene setter sammen TV-pakker med fritatte nyhetskanaler og avgiftspliktige underholdningskanaler og tillegger de fritatte kanalene en større verdi enn underholdningskanalene. Ved slik «pakking» vil avgiftsfritaket brukes av TV-distributørene til å avgiftsfrita flere kanaler enn tilsiktet av lovgiver.
Dersom forslaget går gjennom, skal det beregnes merverdiavgift ved omsetning av f.eks. BBC, CNN, TV 2 Nyhetskanalen, etc.
Elektroniske aviser vil fremdeles være avgiftsfritatte under avisfritaket i § 6-1.
