Utvalget, som har vært ledet av Eigil Knutsen (Ap), overleverte onsdag utredningen til finansminister Jens Stoltenberg. Kommisjonen viser til at demografiske endringer og en aldrende befolkning vil øke de offentlige utgiftene fremover, samtidig som veksten i arbeidsstyrken avtar. Formålet med forslagene er blant annet å stimulere til økt arbeidstilbud, forenkle skattesystemet og gi mer forutsigbare rammebetingelser for norsk næringsliv.
Forslagene innebærer ingen umiddelbare regelendringer. NOU-en er nå sendt på en bred høring med frist 24. september 2026, før regjeringen eventuelt fremmer konkrete forslag til lovendringer for Stortinget.
Lettelser i skatten på arbeid
Kommisjonen foreslår å redusere den samlede skatten på lønn, trygd og næringsinntekt med rundt 20 milliarder kroner. Dette foreslås gjennomført gjennom flere tiltak:
- Økt personfradrag: Det generelle personfradraget foreslås økt med 10 000 kroner utover ordinær prisjustering. Dette vil gi lavere skatt for personer med tilstrekkelig skattepliktig inntekt, med relativt størst betydning for lave og middels inntekter.
- Redusert trygdeavgift: Kommisjonen foreslår å senke satsene for trygdeavgift på arbeid og trygd. Formålet er å redusere marginalskatten på arbeidsinntekt og gjøre det mer lønnsomt å arbeide.
Kommisjonen foreslår også å styrke rammebetingelsene for oppstarts- og vekstselskaper ved å utvide ordningen for ansatteopsjoner. Forslaget innebærer å øke øvre grense for driftsinntekter og balansesum til MNOK 280, for å være mer konkurransedyktig med den svenske ordningen. Kommisjonen foreslår videre å utrede hvorvidt særordningen for ansatte i oppstartsselskaper bør erstattes med en mer generell ordning hvor ansatte først betaler skatt den dagen de faktisk selger aksjene, i stedet for å skatte av «papirverdier» når opsjonen innløses.
For pensjonister foreslås det endringer i pensjonsskattefradraget ved at aldersgrensen foreslås hevet til 67 år for fremtidige mottakere, for å stimulere til lengre yrkeskarrierer.
Endringer og utredninger i merverdiavgiftssystemet
De foreslåtte lettelsene i skatten på arbeid er forutsatt finansiert blant annet gjennom endringer i merverdiavgiftssystemet. Kommisjonen skiller mellom konkrete endringsforslag og områder som anbefales utredet nærmere.
Konkrete forslag:
- Full merverdiavgift på elbiler: Kommisjonen foreslår å avvikle det gjenværende delvise merverdiavgiftsfritaket for elbiler. Dersom forslaget følges opp, vil elbiler ilegges ordinær merverdiavgift på 25 prosent på hele kjøpesummen.
- Merverdiavgift på skadeforsikring: Kommisjonen foreslår å innføre merverdiavgift på skadeforsikringer, som bil-, innbo- og husforsikring. Livs-, pensjons- og helseforsikringer foreslås uttrykkelig holdt utenfor.
- Merverdiavgift på treningssentre: Kommisjonen foreslår å oppheve unntaket fra merverdiavgift for adgang til treningssentre, slik at slike tjenester blir merverdiavgiftspliktige.
- Økning av lav merverdiavgiftssats: Den lave merverdiavgiftssatsen, som blant annet gjelder persontransport, overnatting og kultur, foreslås økt fra 12 til 15 prosent. Den reduserte satsen på matvarer foreslås beholdt uendret på 15 prosent.
Områder som foreslås utredet nærmere:
- Kommersielle kurs og undervisning: Kommisjonen anbefaler at det utredes om merverdiavgift bør innføres på kommersielle kurs- og undervisningstjenester, for eksempel hos trafikkskoler. Ideelle og frivillige aktiviteter foreslås skjermet.
- Delingsøkonomi og korttidsutleie: Utvalget anbefaler å utrede merverdiavgiftsreglene for korttidsutleie av bolig via digitale plattformer, blant annet for å sikre likere konkurransevilkår mellom slik utleie og tradisjonell hotellovernatting.
- Økning av registreringsgrensen: Kommisjonen foreslår å utrede en økning av beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret fra 50 000.
- Frivillig forhåndsregistrering: Kommisjonen foreslår videre at det utredes om reglene for frivillig forhåndsregistrering endres til å samsvare med reglene i EU-land for å bedre legge til rette for at inngående merverdiavgift kan fradragsføres fra oppstart.
Formuesskatt: Lavere sats, men færre rabatter
Kommisjonen foreslår en omlegging av formuesskatten. Etter forslaget reduseres skattesatsen til et intervall mellom 0,25 og 0,75 prosent, samtidig som det generelle bunnfradraget økes til MNOK 2.
Samtidig foreslår utvalget å avvikle verdsettelsesrabattene. Dette innebærer at aksjer, næringseiendom og driftsmidler i fremtiden foreslås verdsatt uten rabatt, basert på markedsverdi eller beregnede markedsverdier.
Virkningen av forslaget vil variere mellom ulike skattytere. Lavere sats trekker isolert sett i retning av lavere formuesskatt, mens fjerning av rabatter vil øke skattegrunnlaget for eiendeler som i dag verdsettes med rabatt.
Endret verdsettelse av bolig og eiendom
Utvalget foreslår flere endringer i beskatningen av fast eiendom.
- Primærbolig: Verdsettelsesrabatten for primærbolig foreslås fjernet. Samtidig foreslås det innført et særskilt bunnfradrag på MNOK 7 per primærbolig i formuesskatten. Dette innebærer at en del boliger fortsatt vil falle helt eller delvis utenfor formuesskattegrunnlaget, mens dyrere boliger, og typisk boliger i sentrumsnære strøk, i større grad vil inngå.
- Fritidsbolig: Kommisjonen foreslår å oppheve dagens skattefritak for gevinst ved salg av egen fritidsbolig. Dersom forslaget følges opp, vil gevinst ved salg av fritidsbolig bli skattepliktig som alminnelig inntekt (22 prosent). Kommisjonen påpeker at eventuelle overgangsregler vil være av stor praktisk betydning for å hindre urimelig tilbakevirkende kraft. Fritidsboliger foreslås også verdsatt til full markedsverdi uten særskilt verdsettelsesrabatt i formuesskattegrunnlaget.
Øvrige rammebetingelser
Kommisjonen gir prinsipiell støtte til at Norge bør ha regler om utflyttingsskatt (exit-skatt) for å sikre beskatning av urealiserte gevinster opparbeidet i Norge ved utflytting. Det er ulike synspunkter på hvordan en utflyttingsskatt bør innrettes, men kommisjonen er bl.a. enige om at dagens utdelingsregel bør endres slik at satsen settes ned fra 70 prosent til utbytteskattesatsen på aksjeinntekter (p.t. 37,84 prosent) Samtidig anbefaler utvalget en teknisk gjennomgang av regelverket for å sikre at reglene er robuste over tid, forenlige med EØS-retten og ikke skaper unødige hindringer for ordinær mobilitet for eiere, gründere og kapital.
Utvalget foreslår ikke å gjeninnføre arveavgiften. Selskapsskattesatsen og utbytteskatten foreslås videreført på dagens nivå. Kommisjonen opprettholder også støtten til prinsippet om grunnrenteskatt på stedbundne naturressurser.
Uenighet i utvalget
Rapporten er ikke enstemmig på alle punkter. Det er blant annet dissens om det eksakte nivået på formuesskatten, der ulike medlemmer har tatt til orde for satser i henholdsvis øvre og nedre del av det foreslåtte intervallet på 0,25 til 0,75 prosent.
Dissensene illustrerer at flere av forslagene berører politisk krevende avveininger. Særlig formuesskatt, boligbeskatning og utvidelser av merverdiavgiftsgrunnlaget må forventes å bli sentrale temaer i den videre behandlingen.
Videre prosess
De første reaksjonene fra næringsorganisasjoner og berørte bransjer bekrefter at flere av punktene blir gjenstand for debatt. Aktører i sjømatbransjen har annet markert tydelig motbør mot forslaget om fjerning av verdsettelsesrabatten på akvakulturtillatelser, og også fra trenings- og forsikringsbransjen uttrykkes det skepsis til de foreslåtte utvidelsene av merverdiavgift.
Finansdepartementet har sendt NOU-en ut på bred høring med høringsfrist 24. september 2026. Deretter vil regjeringen vurdere hvilke forslag som eventuelt skal følges opp. Eventuelle lovendringer må fremmes for og vedtas av Stortinget før de kan tre i kraft.
