Denne artikkelen gir en kort oversikt over noen av de viktigste endringsforslagene for skatt og avgifter i statsbudsjettet for 2027.
Skatt
Inntektsskatt og trygdeavgift
Trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt foreslås kuttet med 0,2 prosentenheter (til hhv. 7,4 % og 10,6 %). I forslaget holdes satsen på alminnelig inntekt (22 %) og trinnskattesatsene uendret, mens innslagspunktene for trinnskatt justeres med 4,0 % i tråd med forventet lønnsjustering.
Samtidig økes personfradraget i forslaget fra 114 540 kroner til 120 180 kroner (en økning på 4,9 %). Dette innebærer en ordinær lønnsjustering på 4,0 %, pluss en ytterligere justering på om lag 1 200 kroner utover forventet lønnsvekst.
Formuesskatt
Formuesskattesatsen foreslås holdt uendret på 1 % for nettoformue på under mnok 21,5 (trinn 1), og 1,1 % på nettoformue fra mnok 21,5 og over (trinn 2). Bunnfradraget foreslås økt til 1 990 000 kroner (mnok 3,98 for ektefeller). Terskelen for trinn 2 (mnok 21,5) og grensen for lav verdsettelse av primærbolig (mnok 14) med 25 % av boligverdi videreføres nominelt.
Justering i pensjonsskattefradraget
Skattefradraget for pensjonsinntekt foreslås økt til maksimalt 40 750 kroner, slik at enslige minstepensjonister fortsatt skal være skattefrie.
Innstramminger i skattefunn-ordningen
For å forhindre misbruk av skattefunn-ordninger, foreslås innføring av en samlet fradragsramme på mnok 25 på konsernnivå, i stedet for per foretak. I tillegg foreslås det at fradrag for kostnader pådratt før prosjektgodkjenning skal avskjæres, noe som også innebærer at den såkalte «garantifristen» – hvor forskningsrådet var pliktig å realitetsbehandle søknader som kom inn innen 1. September innen årsslutt – oppheves.
Videre foreslås det at det skal innføres ytterligere begrensninger i fradragsretten til kostnader for fou-kjøp fra land utenfor eøs uten skatte- eller informasjonsutvekslingsavtale, slik at den ikke kun gjelder kjøp av fou-tjenester som i dag, men alle typer kostnader. Dette er begrunnet i et behov for å verifisere hvorvidt kostnadene er reelle og relevante.
Endringer i firmabilbeskatningen
Det foreslås endringer i firmabilbeskatningen, hvor dagens rene verdibaserte sjablongmodell erstattes av en kombinert modell. Etter dagens regler beregnes skattepliktig fordel med 30 % av bilens listepris som ny opp til 370 300 kr, og 20 % av det overskytende.
I forslaget settes isteden prosentsatsen flatt til 20 % av bilens listepris som ny for alle biler, kombinert med et fast årlig kronetillegg basert på bilens drivlinje (lavest for elbiler, høyest for bensinbiler), som skal reflektere kostnader ved bilholdet. Endringen gir samlet sett en redusert skatt for de fleste biltyper, særlig elbil og hybrid.
Utvidelse av aksjesparekontoordningen (ask)
Ask-ordningen foreslås endret slik at den utvides til å omfatte aksjer og egenkapitalbevis notert på multilaterale handelsfasiliteter, som euronext growth. Hensikten er å gi investorer økt fleksibilitet og tilrettelegge for investering i vekstselskaper.
Forenkling ved arv og gave av bolig/fritidsbolig
Det foreslås at det innføres en regel hvor realisasjon av bolig eller fritidsbolig innen ett år etter arve- eller gavetidspunktet verken skal utløse skattepliktig gevinst eller fradragsrett for tap, forutsatt at arvelater/giver oppfylte vilkårene for skattefritt salg. Formålet med forslaget er å fjerne krevende skjønnsmessige verdsettelser og hindre urettmessige tapsfradrag.
Skattemessig innbetalt kapital
I oktober 2025 ble det sendt ut høringsforslag om nytt regelverk som skal klargjøre og forenkle reglene om skattemessig innbetalt kapital, med høringsfrist 15. Januar 2026. Det innføres ingen endringer fra 1. Januar 2027, da finansdepartementet stadig arbeider med endringsforslagene. Ettersom en endring av reglene har hatt bred støtte både i høringen og i skattekommisjonen, er det likevel nærliggende å anta at nye regler kan forventes i nærmeste fremtid.
Avgift
Merverdiavgiftssatsene
Dagens hovedsatser på 25, 15 og 12 prosent foreslås videreført uendret i 2027.
Elbiler
I dag er omsetning av elektriske personkjøretøy fritatt for merverdiavgift for vederlag inntil 300 000 kroner. Regjeringen foreslår å redusere grensen til 150 000 kroner i 2027, med sikte på full avvikling av fritaket fra 2028. Videreføring av det begrensede fritaket i 2027 forutsetter ny esa-godkjenning.
Merverdiavgiftskompensasjon
Kommuner og fylkeskommuner må i dag normalt fremme kompensasjonskrav senest tre måneder og ti dager etter utløpet av den aktuelle perioden. For øvrige kompensasjonsberettigede er ytterfristen leveringsfristen for sjette periode påfølgende år. Regjeringen foreslår en felles frist på tre år etter periodens utløp, både for å fremme krav og for å endre tidligere krav selv. Skattemyndighetenes adgang til å endre fastsettingen til gunst utvides til fem år. Endringene skal bare gjelde krav som tidfestes fra 1. Januar 2027, og gir dermed ikke nye frister for eldre krav.
Postsendinger til utlandet
I dag er postens enkeltforsendelser av brev til utlandet avgiftspliktige. Regjeringen foreslår å utvide fritaket til postsendinger der det ved kjøpet av transporttjenesten dokumenteres at sendingen skal til en angitt mottaker utenfor merverdiavgiftsområdet. Frimerker og andre frankeringsmidler som selges uten slik dokumentasjon, vil fortsatt være avgiftspliktige. Endringen foreslås fra 1. Januar 2027.
Brukte varer
Dagens regler har en særskilt avansemetode for omsetning av brukte varer, med beregning av avansen per vare. Stortinget har bedt om utredning av en modell for merverdiavgiftsfritak ved omsetning av brukte varer. Regjeringen vil vurdere reglene og komme tilbake til stortinget; det presenteres ikke et konkret fritaksforslag nå.
Matdonasjoner
Dagens regler åpner for avgiftsfri donasjon av næringsmidler til mottakere som er registrert i enhetsregisteret og deler ut varene på veldedig grunnlag. Departementet mener ordningen fungerer etter hensikten og foreslår derfor ingen regelendringer.
***
Har du spørsmål om hvordan forslagene påvirker deg eller din virksomhet? Ta gjerne kontakt med våre skatte- og avgiftsadvokater.
