VÅRE SAKER
Vunnet kontrakt med Landbruksdirektoratet
Føyen er tildelt rammeavtalen for juridiske tjenester til Landbruksdirektoratet. Rammeavtalen gjelder flere fagdisipliner og omfatter blant annet offentlige anskaffelser, med en varighet på 2+1+1 år.
Vi har allerede begynt bistanden og ser frem til å bistå direktoratet videre fremover.
Ny rammeavtale med NIBIO
Vi har signert ny rammeavtale med NIBIO. NIBIO er et av Norges største forskningsinstitutt med ca. 750 medarbeidere. De bidrar til matsikkerhet og mattrygghet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping gjennom forskning og kunnskapsproduksjon.
NIBIO mottok totalt seks tilbud, der vi samlet sett kom best ut. Avtalen inneholder juridisk bistand innen arbeidsrett, statsansatterett og anskaffelsesrett. Vi gleder oss til fortsettelsen.
Etablert som egen faggruppe
Som del av en omorganisering av Føyen, er offentlige anskaffelser nå etablert som en egen faggruppe og er ikke lenger en del av entrepriseavdelingen. Endringen gir oss større fleksibilitet til å arbeide på tvers av hele firmaet og i større grad bygge spisset kompetanse innen offentlige anskaffelser.
ANSKAFFELSESNYTT
C-59/23 P – Paks II – Grensen mellom statsstøtte og offentlige anskaffelser
EU-domstolen har kjent ugyldig et vedtak fra EU-kommisjonen om godkjennelse av ungarsk støtte til bygging av kjernekraftverket Paks II. Domstolen mente Kommisjonen ikke hadde vurdert om byggekontrakten var i strid med EUs anskaffelsesregler. Byggingen var en integrert del av støttetiltaket, og kontraktens tildeling uten anbud kunne påvirke kostnader og støttebeløp. Kommisjonen skulle derfor ha vurdert lovligheten av unntaket fra anbud. Ungarn finansierte byggingen med et lån fra en statlig russisk bank, utbetalt direkte til leverandøren JSC NIAEP, noe som viser at kontraktstildelingen var tett knyttet til støtten. Saken berørte også om anskaffelsesreglene gjaldt eller om det forelå en teknisk umulighet, slik at kun én leverandør kunne vinne.
Saken kan leses i sin helhet her.
Høyesterett om reservasjon av konkurranse til ideelle aktører
Oslo kommune gjennomførte i 2020 en konkurranse for drift av inntil 800 sykehjemsplasser. Anbudsprosessen var reservert for «ideelle organisasjoner, herunder virksomheter som arbeider for ett eller flere sosiale formål og ikke har til formål å tjene penger.»
To kommersielle konserner innenfor helse- og sosialtjenester (drift av sykehjem) gikk i etterkant av konkurransen til søksmål mot Oslo kommune. Det ble anført at kommunen ikke var berettiget til å reservere konkurransen for ideelle organisasjoner. Saken gikk sin gang gjennom både tingretten og lagmannsretten, hvor Oslo kommune tapte i begge instanser. Oslo kommune anket deretter saken til Høyesterett.
Høyesterett kom frem til at anskaffelsesprosessen ble gjennomført innenfor rammene av det norske regelverket som gjennomfører EU-regelverket på området. Videre kom Høyesterett frem til at reservasjon for visse tilbydere i utgangspunktet strider med likebehandlingsprinsippet, men at kommunen likevel kunne reservere konkurransen for ideelle aktører med hjemmel i et unntak utviklet av EU-domstolen for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Anskaffelsen ble derfor gjennomført innenfor rammene av dette unntaket.
Avgjørelsen kan leses her.
Borgarting lagmannsrett – erstatning for negativ kontraktsinteresse
Borgarting lagmannsrett har avsagt dom i sak om erstatning for negativ kontraktsinteresse i forsyningssektoren (LB-2025-5921).
Oslo kommune skulle anskaffe et nytt signal- og sikringsanlegg (CBTC) til T-banen. Sporveien AS fikk ansvar for anskaffelsen, og gjennomførte en anbudskonkurranse med flere forhandlingsrunder.
I konkurransegrunnlaget var det fastsatt at pris skulle evalueres ut fra medianen av tilbudene i første runde, og at denne medianen ikke skulle endres. Oppdragsgiver oppdaget imidlertid etter første tilbudsrunde at evalueringsmodellen ikke ga uttelling til tilbydere med svært lav pris, og besluttet å endre modellen etter at reviderte tilbud var mottatt – uten å informere tilbyderne. En leverandør ble avvist fordi tilbudet var over oppdragsgivers budsjett.
Den avviste leverandøren mente oppdragsgiver hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å endre evalueringsmodellen etter tilbudsinnlevering, og krevde erstatning for negativ kontraktsinteresse – altså kostnadene de hadde hatt med å utarbeide tilbudet. Oppdragsgiver mente at justeringen av evalueringsmodellen var nødvendig og ikke ulovlig, og at leverandøren uansett ikke hadde reell mulighet til å vinne konkurransen, da tilbudet deres var for høyt.
Lagmannsretten kom frem til at oppdragsgiver brøt regelverket ved å endre evalueringsmodellen for pris etter at tilbudene var mottatt, og at dette var i strid med prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet. Fordi saksøker rettmessig var avvist, og valgte leverandør ville vunnet også dersom modellen ikke var endret, var ikke vilkårene for erstatning oppfylt.
Saken kan leses her.
Borgarting lagmannsrett – erstatning for positiv kontraktsinteresse
Borgarting lagmannsrett har avsagt dom i sak om erstatning for positiv kontraktsinteresse som følge av brudd på anskaffelsesregelverket (LB-2025-26330).
Lagmannsretten fant at oppdragsgiver begikk et brudd på anskaffelsesregelverket ved ikke å avvise vinnende tilbyder. Bruddet besto i at oppdragsgiver hadde tolket kvalifikasjonskravet feil, samt at det ikke var gjort tilstrekkelige undersøkelser av den valgte leverandørens dokumentasjon for oppfyllelsen av kvalifikasjonskravet. Slike undersøkelser ville ha medført at leverandøren måtte avvises. Lagmannsretten kom til at det ikke forelå et «tilstrekkelig kvalifisert brudd» og frifant oppdragsgiver for erstatningskravet. Lagmannsretten la blant annet vekt på at fordi oppdragsgiver hadde avventet kontraktsinngåelsen til Oslo tingrett hadde avsagt sin avgjørelse i saken om midlertidig forføyning kunne oppdragsgiver vanskelig klandres. At saksøker ikke anket tingrettens kjennelse før kontrakten ble signert, ble også trukket frem. Til slutt understreket retten at oppdragsgiver risikerte søksmål uansett hvordan saken ble håndtert videre, noe som begrunnet en viss tilbakeholdenhet med å ilegge ansvar.
Det er flere interessante uttalelser i dommen og det kan synes som om lagmannsretten i stor grad fokuserer på om det var feil å signere kontrakten, i stedet for å vurdere feilen ved ikke å avvise. Det kan stilles spørsmål ved om det er riktig av lagmannsretten å vektlegge partenes etterfølgende opptreden i vurderingen av om det aktuelle bruddet på anskaffelsesregelverket var «tilstrekkelig kvalifisert».
Dommen er ikke rettskraftig det vil bli interessant å se om dommen blir anket. Saken kan leses her.
Oslo tingrett – midlertidig forføyning for urettmessig avvisning
Oslo tingrett har avsagt kjennelse i sak om urettmessig avvisning (TOSL-2025-122510).
Saken reiste spørsmål om tolkning av kvalifikasjonskrav. Tingretten redegjorde først for hvordan kvalifikasjonskrav skal tolkes, før det ble foretatt en konkret vurdering av leverandørens referanseprosjekter opp mot kvalifikasjonskravets innhold. Retten kom til at avvisningen var lovlig, da referanseprosjektene ikke dokumenterte tilstrekkelig erfaring med arbeid langs, på eller i veier og gater i tettbygd område med kontraktsverdi over 15 millioner kroner. Begjæringen ble derfor ikke tatt til følge.
Saken kan leses her.
Oslo tingrett – midlertidig forføyning om påstått avlysning
Oslo tingrett har avsagt kjennelse i sak om oppdragsgivers avlysningsplikt som følge av flere påståtte feil i konkurransegrunnlaget (TOSL-2025-88304).
Saken reiste spørsmål til om påståtte feil knyttet til rammeavtalens varighet, priskriteriet, klima- og miljøhensyn og rammeavtalens avropsmekanisme, hver for seg og/eller samlet sett var av en slik karakter at oppdragsgiver hadde avlysningsplikt. Begjæringen ble ikke tatt til følge, der et vesentlig moment var at det gjaldt forhold som har blitt grundig vurdert og avklart med leverandørene i markedsdialogen forut for kunngjøringen av konkurransegrunnlaget. Dette tilsa tilbakeholdenhet ved overprøving av oppdragsgivers skjønnsmessige vurderinger.
Saken kan leses her.
KOFA-sak 2025/992
Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse om rammeavtaler for ventilasjons- og kuldetjenester. Klager mente at Rogaland fylkeskommune hadde brutt regelverket ved å ikke vekte klima og miljø med 30 % i tildelingskriteriene, slik anskaffelsesforskriften § 7-9 krever. Nemnda fant at Rogaland fylkeskommune ikke hadde sannsynliggjort at kravene i kravspesifikasjonen ga en objektivt bedre klima- og miljøeffekt enn et vektet tildelingskriterium. Det var derfor plikt til å vekte klima og miljø med 30 % i tildelingskriteriene. Feilen kunne ha påvirket konkurransen og kunne ikke rettes på annen måte enn ved avlysning. Det ble blant annet vektlagt at kravene i kravspesifikasjonen var ikke forpliktende nok, det var ikke satt konkrete mål eller krav til andel av miljøvennlige løsninger, det manglet kontrollmekanismer og begrunnelsen var ikke tilstrekkelig etterprøvbar.
Saken kan leses her.
KOFA-sak 2025/978
Saken gjaldt en konkurranse om rammeavtale for rørtjenester. Klager mente kommunen hadde brutt regelverket ved ikke å ha klima- og miljøhensyn som tildelingskriterium vektet 30 prosent, at valgte leverandør og deres tilbud skulle vært avvist, og at det var feil i tilbudsevalueringen. Klagenemnda fant at klima- og miljøkravene i kravspesifikasjonen samlet sett ga en «klart» bedre klima- og miljøeffekt enn et tildelingskriterium vektet 30 %, og at dette var tilstrekkelig begrunnet i anskaffelsesdokumentene. Videre ble klagers anførsler om avvisning av valgte leverandør og tilbud avvist, fordi klager ikke hadde saklig interesse (ble rangert som nr. 3), og det forelå heller ingen andre feil i tilbudsevalueringen. Klagen førte etter det ikke frem.
Saken kan leses her.
KOFA-sak 2025/668
Saken gjaldt en konkurranse om anskaffelse av et flytende svømmebasseng til indre Vågen i Sandnes. Klager mente at konkurransen var gjennomført etter feil del av forskriften, at verdiberegningen var uforsvarlig, at det var oppstilt et ulovlig konkurransebegrensende krav til materiale, at tildelingskriteriene ikke sikret beste forhold mellom pris og kvalitet, og at innklagede hadde brutt dokumentasjonsplikten. Klagenemnda kom til at Sandnes Havn KF hadde oppstilt et ulovlig konkurransebegrensende krav ved å kreve at flyter 2 (hovedbassenget) skulle bygges i armert betong, uten reell mulighet for alternative materialer. Dette var i strid med anskaffelsesforskriften, da slike krav kun er tillatt dersom det er nødvendig for anskaffelsens formål eller ikke mulig å beskrive anskaffelsen presist på annen måte – noe innklagede ikke hadde sannsynliggjort. Feilen kunne ikke rettes på annen måte enn ved avlysing. På bakgrunn av konklusjonen ble ikke øvrige anførsler behandlet.
Saken kan leses her.
KOFA-sak 2025/1143
Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse om vintervedlikeholdstjenester ved Bardufoss. Klager mente at valgte leverandør (Målselv Maskin & Transport AS) skulle vært avvist fordi de ikke oppfylte kvalifikasjonskravet om erfaring med tilsvarende oppdrag, og at tilbudsevalueringen og begrunnelsen for valg av leverandør var ulovlig. Flertallet i klagenemnda kom til at Forsvarsbygg hadde brutt regelverket ved å ikke avvise valgte leverandør. Referanseprosjektene til Målselv Maskin & Transport AS gjaldt ikke vintervedlikehold, men større anleggsprosjekter. Selv om disse hadde enkelte likhetstrekk, mente flertallet at de ikke dokumenterte erfaring med arbeider av tilsvarende kompleksitet og størrelse som vintervedlikeholdstjenestene i denne anskaffelsen. Særlig manglet erfaring med døgnkontinuerlig beredskap, snøbrøyting med krav til responstid og vintervedlikehold som hovedaktivitet. Flertallet kom frem til at Forsvarsbygg hadde brutt anskaffelsesregelverket.
Saken kan leses her.
Ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser
Den 5. september 2025 kom en ekstern arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet med forslag til en ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.
I parallell har EU-kommisjonen fremmet forslag til revisjon av enkelte deler av direktivet. Bakgrunnen for dette er den pågående sikkerhetspolitiske situasjonen Europa står overfor, som tvinger frem behovet for et mer effektivt, smidig og fleksibelt regelverk. I påvente av behandlingen i Rådet og Parlamentet, samt en etterfølgende prosess med innlemmelse i EØS-avtalen, bygger derfor arbeidsgruppens forslag til ny lov på gjeldende rett.
Arbeidsgruppen foreslår at innslagspunktet for ny forsvars- og sikkerhetsanskaffelseslov er kr. 300.000, slik som forslaget til anskaffelsesutvalget i ny lov om offentlige anskaffelser.
Videre foreslås endringer i lovens formålsparagraf, for å bringe den i overenstemmelse med de ulike formål som lovgiver klart har gitt uttrykk for at offentlige anskaffelser skal ivareta. Et annet viktig grep som er foreslått er å samle og operasjonalisere reglene om samfunnshensyn i et eget kapittel innledningsvis.
Når det gjelder klima- og miljøhensyn for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser har arbeidsgruppen gjennom mandatet fått ulike vurderingstemaer som skal svare på om det på området er særlig behov for lovregulering som kan bidra til grønn, sirkulær økonomi. Konkret er det fremsatt forslag om tiltak for å realisere denne målsetningen ved blant annet å synliggjøre bærekraft i lovens formål, samt krav til klima- og miljø både over og under EØS-terskelverdi.
Utredningen kan i sin helhet lese her.
HVA SKJER FREMOVER?
Vi inviterer til seminaret «Hvordan vinne offentlige kontrakter?»
Som tidligere år inviterer Føyen til seminaret «Hvordan vinne offentlige kontrakter?». Seminaret retter seg mot alle leverandører og vil gjennomføres rundt mars-måned. Endelig dato er ikke fastsatt, men påmelding vil legges ut etter hvert.
Vi oppfordrer alle leverandører til å komme på et lærerikt seminar!
Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.)
Stortinget skal behandle forslag til endringer i ny lov om offentlige anskaffelser. I skrivende stund ligger forslaget hos Næringskomiteen som skal sende over sin innstilling for behandling i stortinget. Foreløpig dato for første behandling i stortinget er 29.01.2026. Forslagene tar sikte på å samle og til en viss grad samordne bestemmelsene om samfunnshensyn i offentlige anskaffelser, samt å legge til rette for å innføre enklere regler om mindre anskaffelser.
Et sentralt endringsforslag er at innslagspunktet for når anskaffelsesregelverket får anvendelse, skal økes fra 100 000 kroner eks. mva. til 300 000 kroner eks. mva. Det foreslås også at dagens § 4 om de grunnleggende prinsippene skal oppheves, dette for å legge til rette for at mindre anskaffelser kan gjennomføres på en enklere måte. I tillegg foreslås det flere nye bestemmelser om samfunnshensyn (som klima, sosial bærekraft, og sikkerhet og beredskap). Et omdiskutert punkt som foreslås er at dagens klima- og miljøbestemmelse i anskaffelsesforskriften § 7-9 skal videreføres og tas inn i loven, uten store materielle endringer.
Forslaget baserer seg på NOU 2023:26 og NOU 2024:9 og er første steg i revisjonen av anskaffelsesregelverket som er på trappene. Lovforslaget kan leses her.
Siste nytt om nye EU-direktiv om offentlige anskaffelser
EU-kommisjonen har annonsert en revisjon av regelverket med frist for innspill 26. Januar 2026.
EU-kommisjonen har åpnet en 12-ukers høring for å samle innspill og dokumentasjon til revisjonen av EUs anskaffelsesdirektiver. Målet er å modernisere og forenkle regelverket, i tråd med EUs strategiske prioriteringer som strategisk autonomi og bærekraft. Revisjonen skal bidra til et mer effektivt og strategisk system for offentlige investeringer.
Kommisjonen inviterer offentlige myndigheter, næringsliv, sivilsamfunn, partene i arbeidslivet og akademia til å gi innspill om hvordan regelverket kan forbedres.
Innspillene vil danne grunnlag for et lovforslag som er planlagt i 2. kvartal 2026.
Høyesteretts ankeutvalg tillater anke fremmet knyttet til behandling av spørsmål om årsakssammenheng
Lagmannsretten (LH-2025-7215) behandlet en tvist om erstatning etter anbudskonkurranse i Målselv kommune for separering av spill- og overvann. KOFA mente kommunen skulle avvist valgt leverandør (Rognmo) pga. manglende dokumentasjon for tiltaksklasse 3 VA. Retten fant et «tilstrekkelig kvalifisert brudd», men avviste krav om positiv kontraktsinteresse fra ONOS: det var ikke sannsynlig at kontrakten ville gått til ONOS, da kommunen med saklig grunn ville avlyst og lyst ut på nytt. Tingrettens resultat (kun negativ kontraktsinteresse) ble opprettholdt, anken forkastet, og ONOS måtte betale sakskostnader. Lagmannsrettens dom kan leses her.
Saken er nå brakt inn for Høyesterett, der Høyesteretts ankeutvalg tillater anken fremmet knyttet til spørsmålet om årsakssammenheng. Beslutningen om å tillate anken fremmet finnes her.
