Eierskapet til sammenblandete mineraler
Den norske mineralloven fordeler eiendomsretten til mineraler i grunnen mellom den respektive grunneier og staten. Skillet trekkes mellom ulike typer mineraler. I Engebøfjellet finnes bergarten «eklogitt» som består av en sammenblanding av mineralene «granat» og «rutil».
Granat tilhører som hovedregel grunneier, og grunneier har som følge av det rett til å utvinne og omsette verdien av mineralet. Rutil tilhører derimot staten etter mineralloven § 7. Spørsmålet for Høyesterett var om utvinner Engebø Rutile and Garnet AS hadde rett til å nyttiggjøre seg uttaket som helhet, til tross for at dette var sammenblandet med grunneierens mineraler. Dette berodde etter flertallets syn på om granat som er sammenblandet med rutil er omfattet av statens mineraler, nærmere bestemt om slik sammenblandet granat omfattes av «titan og arsen og malmer av disse», etter mineralloven § 7 første ledd bokstav b. Dersom ordet «malm» betyr bergart eller mineralaggregat, ville altså utvinningsretten til statens mineraler omfatte hele steinen som tas ut, ikke bare det enkelte mineralet.
Høyesterett gjorde et grundig dypdykk i betydningen av ordet «malm», og gikk igjennom den historiske betydningen av ordet, blant annet ved å se helt tilbake til bergverksordningen av 1539. Høyesterett viste også til Minerallovutvalgets forståelse av ordet «malm» i det pågående lovarbeidet med ny minerallov i NOU 2022:8, hvor problemstillingen er eksplisitt behandlet. På side 83 skriver utvalget blant annet at den som har utvinningsrett til statens mineraler, også har «rett til å utvinne og nyttiggjøre seg det som er nødvendig å ta ut for å kunne utvinne statens mineraler. Det kan dreie seg om betydelige mengder av grunneiers mineraler, i tillegg til det som omfattes av malmen».
Etter en omfattende gjennomgang, konkluderte Høyesterett med at «uttrykket «malmer» i mineralloven § 7 første ledd bokstav a og b, omfatter mineralaggregater som inneholder tungmetaller eller de definerte metallene, der forekomsten av metall er drivverdig. Grensen for statens rett skal dermed trekkes på bergartsnivå. Dette innebærer at malmen også omfatter de deler av en metallholdig bergart som vurdert alene må klassifiseres som grunneiermineraler», jf. avsnitt 130 i dommen.
Ikke i strid med EMKs eiendomsvern
Avgjørelsen fra Høyesterett får stor betydning for forståelsen av skillet mellom statens og grunneieres mineraler. Dette vil få innvirkning på grunneieres utnyttelsesgrad av egen grunn og verdier den omfatter ved at den som får rett til å utvinne statens mineral vil konsumere grunneiers mineralrettigheter. Høyesterett avviste likevel at avgjørelsen kommer i konflikt med vernet av eiendomsretten etter grunnloven og EMK P-1-1. Hvorvidt avgjørelsen blir anket til EMD gjenstår å se.
Artikkelen er skrevet av Ellen Usland og Roar Lillebergen.
