Den fjerde industrielle revolusjonen kommer til å endre advokatbransjen. Men hvordan og til hva. Kan vi forutse det som venter oss?
FORTSATT EN STERK OG TRYGG BRANSJE
Få, om noen har et er bedre utgangspunkt for å vurdere hva bransjen kan vente seg, enn Merete Smith. Den tidligere advokatfullmektigen, lagdommeren og avdelingsdirektøren i justisdepartementet har siden 2003 vært generalsekretær i Advokatforeningen.
– Advokater vil fortsatt være i en sterk og trygg bransje, men det er helt klart at flere tjenester kan bli automatisert. Det kan føre til et prispress med lavere priser som vil gjøre bransjen tilgjengelig for flere, og dermed vil også oppdragsmengden kunne øke. Altså kan vi se for oss en ”vinn-vinn” situasjon. Det er først og fremst USA og England som er de to store drivkreftene når det gjelder digitalisering i bransjen, sier hun.
Det finnes allerede løsninger der man kan stille spørsmål digitalt og få svar fra roboter. Et eksempel er Robot Lawyer LISA som gir juridiske råd og utarbeider kontrakter for entreprenører og grundere. Det er også utviklet en robot som gir bistand i å klage på parkeringsbøter.
TAR DET KJEDELIGE
– Internt i de store advokatfirmaene kan roboter også overta flere oppgaver. Det kan eksempelvis være gjennomgang, systematisering og underlag i ”due diligence” prosesser, eller å finne frem underlag som rettskilder til saksforberedelser, sier Merete Smith.
– Jeg tror at det først og fremst er den kjedelige delen av arbeidet, om jeg kan bruke et slikt uttrykk, som vil bli automatisert. Hun tror ikke dette vil påvirke advokatenes basisfunksjoner som er knyttet til de personlige rådene basert på spesialistkompetanse.
Hun trekker frem at ny teknikk gjør at vi kan se nye forretningsmodeller komme i nær fremtid.
– Ikke alle advokater vil ha flotte kontorene i byenes mest kostbare sentrumsområder, men heller velge desentraliserte modeller. Man kan jobbe på hjemmekontor, men likevel være en del av et større fellesskap. Et eksempel på nye typer selskaper er Axiom, som gir det de kaller «tech-enabled» juridiske tjenester, og har knyttet til seg over 1000 advokater på tre kontinenter.
STADIG FLERE REGLER
Merete Smith trekker frem utviklingen der stadig flere rettsregler omgir oss, og regulerer livene våre. Samtidig lever vi i en tid da det kan skapes verdier for hver enkelt som er større enn noen gang.
– Samfunnet kompliseres stadig mer med nye regler som vi må forholde oss til. Det er ikke lett for den enkelte å forstå og følge alt. Enkle automatiserte råd, kan her være til stor hjelp. Samtidig er det viktig å se verdien i og dra nytte av nye gode offentlige digitale løsninger som gjør hverdagen lettere. Mange etater er ganske flinke og Skatteetaten og Altinn har løsninger som fungerer svært godt, sier hun.
VELKOMMEN TIL BRANSJEN
Merete Smith tror neppe det blir behov for færre advokater og er derfor ikke redd for å anbefale yrket.
– Tiden vil gi svaret, men jeg er ikke sikker på at det blir en reduksjon i antallet advokater. Vi har riktignok en høyere advokattetthet enn Sverige og Finland, men omtrent som i Danmark. Jeg tror behovet for juridiske tjenester vil øke i samfunnet.
– Juss er et morsomt fag, som alle unge bør vurdere som en mulig yrkesvei. En utdanning som jurist gir mange muligheter – både flere retninger som advokat, men også mange andre yrker der du drar fordel av å ha juss som en del av din kompetanse, sier hun.
Merete Smith ser ingen grunn til å være pessimistisk og oppfordrer heller til å se mulighetene i ny teknologi.
– Vinnerne blir de som tilegner seg teknologi og klarer å integrere den i advokatselskapet. Her mener jeg vi har gode forutsetninger i Norge, fordi vi som befolkning har vært villige til å ta i bruk ny teknologi og fordi advokatbransjen også evner å tenke nytt her, avslutter generalsekretæren.
MER EFFEKTIV SAKSBEHANDLING – FLERE OPPDRAG
– Tar vi de riktige grepene, får vi flere muligheter enn utfordringer. Over tid har det alltid vist seg at teknologiutvikling er positivt både for leverandører og kunder. I advokatbransjen har vi kanskje jobbet litt passivt i forhold til effektivisering. Derfor kan omstillingene vi nå står foran oppleves som særlig utfordrende. Men utfordringer er vi jo rent faglig gode til å håndtere, så vi gleder oss egentlig til å ta tak i morgendagens muligheter, sier administrerende direktør Erik Ødegaard i Føyen Torkildsen.
– Ny teknologi og endring i lovverket knyttet til bransjens organisasjonsform, kommer til å medføre at nye aktører vil tre inn på de arenaene der vi har vært enerådende. Det er sunt for konkurransen, sier Ødegaard.
Han mener det er åpenbart at teknologiutviklingen vil føre til en annerledes sakshåndtering og prisstruktur. Teknologien vi bidra til mer presisjon og kvalitet i leveransen, men samtidig blir det viktigere enn noen gang å øke kompetansen.
– Vi må bli enda mer spisse i fag og mer kompetente i forhold til å forstå kundens forretningsverden fordi konkurransen vil øke på flere områder. Det vil bli klarere for markedet hvem som er særlig gode eller gode nok. Dette vil i større grad bli styrende for prisdannelsen, sier han.
I forhold til økt konkurranse og nye aktører minner Ødegaard om revisorene som hadde sitt monopol.
– Nå kan regnskapsførere gjøre den jobben for mindre bedrifter. Kanskje vil vi se en tilsvarende utvikling i vår bransje når klienter kan gå hvor-som-helst å få utført visse tjenester, sier han og minner samtidig om at advokater tapte eiendomsmegleroppdragene fordi de ble for dyre. Teknologien gir oss nå mulighet til å hente opp tidligere tjenesteområder som vi har forlatt eller overlatt til andre, om det er av interesse.
– Kompetansen er der, systemene finnes, det er således bare å sette dette i struktur. Samtidig åpner teknologien opp for nye markedsmuligheter. I dette «rommet» av muligheter vil FT ta sin naturlige plass, som utfordrer og/eller etablert leverandør. Uansett posisjon eller rolle må vi som nevnt være mer kompetente, spissere i leveransene og bredere i perspektivet. Det er en utfordring, som teknologien ikke løser, men hjelper til med.
TJENER MINDRE – UTFØRER MER
Med økt konkurranse og «press» på prisene er det naturlig å forvente en lavere inntjening. Men Ødegaard er ikke enig i et slikt enkelt resonnement.
– Nei, inntjeningen kan bli den samme bl.a. fordi prisen og totalkostnaden vil følge hverandre. Vi bruker mindre tid, får mindre betalt, men rekker mer. Kundene betaler altså mindre for det enkelte oppdrag, men kompleksiteten i markedet øker så derfor vil kundene også plassere flere oppdrag hos oss.
NETTVERKS ORGANISASJONER – EN DEL AV NOE STØRRE
Advokatfirmaer har tradisjonelt vært ledet av – og kompetansemessig satt sammen av advokater. Til forskjell fra andre bransjer har advokatene utgjort hele verdi- og leveransekjeden. Dette er i ferd med å endre seg. I takt med økte krav og mer komplekse relasjoner i forretningsmarkedet kommer vi til å se en økt bredde av kompetanse i leveransene. Vi må i større grad knytte til oss andre fagmiljøer som økonomer, it-spesialister og gjerne psykologer i leveransen for å levere helhetlige løsninger. Jussen er ikke en isolert brikke i kundens sammensatte utfordringer. Ødegaard synes derfor det er fasinerende å se at advokatfirmaer fremdeles er opptatt av å presentere seg som en frittstående kompetanseressurs i en komplisert sammensatt verden.
– Gjennom å organisere våre leveranser på en annen måte vil vi, som en mellomstor aktør, kunne konkurrere på områder som vi av ressursmessige årsaker ikke kunne dekke tidligere. Vi har kunnskapen, men manglet i noen tilfeller bredden eller teknologien som danner mulighetene for effektiv deling av kunnskap mv.
Verden rundt oss spinner fort – derfor må flere profesjoner jobbe sammen og bidra til helhetlige løsninger for kundene våre. Vi advokater må bruke de teknologiske mulighetene som tilbys oss. I dette perspektivet må vi også se mulighetene for å utvikle nettverksbaserte organisasjoner eller virtuelle selskaper i samarbeide med flere, for optimal verdiøkning av de rådene vi gir våre kunder. Ny teknologi legger til rette for dette.
HVOR LANGT SVINGER DEN TEKNOLOGISKE PENDELEN?
Mange snakker om ny teknologi og de nye muligheter dette gir. Et populært diskusjonstema i bransjen er AI (Artificial Intelligence = kunstig intelligens), og i hvilken grad dette vil bli avgjørende for konkurransen.
– Vi må ikke trekke dette for langt. For oss blir det viktig å finne den riktige balansen i forhold til hvor langt vi skal strekke oss for å betjene markedet på en kvalitativ god måte. Hele kundemarkedet vil ikke flytte seg over naten og vi må derfor tilpasse oss, og følge med kundenes behov – samtidig som vi makter å ligge litt foran. FT kan ikke være teknologiledende i full bredde i vår bransje. Vi må derfor tilpasse teknologien til våre tjenester, våre kunder og deres markeder – og så søke å optimalisere vår lærekurve. Dette betyr at vi vil putte på litt og litt, sier han.
Erik Ødegaard er tydelig på at vi aldri kan kvitte oss med menneskene og deres intellekt.
– Det er så mange relasjoner og irrasjonelle forhold i vår omverden vi ikke kan styre med teknologi. Det vil også dukke opp nye utfordringer som trenger menneskelig kunnskap og håndtering. Det å forstå det egentlige problemet er så mye mer enn det du kan trykke ut fra en maskin. Derfor vil vi alltid ha behov for mennesker som kan snakke sammen i sine nettverk. Men igjen, de utfordringene vi nå står overfor vil endre forutsetningene i bransjen betydelig, det er bra og vi skal sammen med våre kunder komme godt ut i det fremtidige konkurranseperspektivet, avslutter Ødegaard.
