Storbritannia (De forente kongeriker Storbritannia og Nord-Irland) trådte som kjent ut av EU 31. januar i år. Vi har sett litt på noen konsekvenser av dette.
Britiske styremedlemmer og daglige ledere i norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
Aksjelovens og allmennaksjeselskapslovens § 6-11 setter vilkår om at daglig leder og minst halvparten av styrets medlemmer må være bosatt i Norge, eller være statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen, når de er bosatt i en slik stat. I forbindelse med Storbritannias uttreden av EU ble det vedtatt at vilkåret ikke gjelder for personer som var valgt eller ansatt før tidspunktet for uttreden, med andre ord før 31.01.2020 (forskrift 2019-04-10). Forskriften gjelder til 01.01.2021.
I avtale mellom EØS-landene og Storbritannia, i kraft som norsk lov fra 01.02.2020, er det bestemt at Norge skal overholde sine forpliktelser etter EØS-avtalen som om Storbritannia fortsatt er medlem av EU, i en overgangsperiode frem til 31.12.2020. Dette innebærer at britiske statsborgere fortsatt omfattes av unntaket i § 6-11 frem til utløpet av overgangsperioden 31.12.2020.
Fra og med 2021 vil britiske statsborgere som ikke er bosatt i Norge ikke lenger oppfylle vilkårene etter § 6-11, selv om de er bosatt i et annet EU/EØS-land. Det gjenstår å se om dette vil bli løst, noe som eventuelt kan skje gjennom forhandlinger om en frihandelsavtale.
Skatt
Storbritannias uttreden av EU får ingen direkte virkning for skatteavtalen med Norge, som er fra 2013, med andre ord relativt ny. Det er mulig at skatteavtalen kan bli reforhandlet, men det vil i tilfelle være en lengre prosess.
Endringer i internasjonal beskatning kan komme som følge av MLI (den multilaterale konvensjonen om implementering av skatteavtale-relaterte tiltak, forkortet BEPS), som er et initiativ fra OECD for å hindre uthuling av skattegrunnlag og flytting av fortjeneste og gevinster over landegrensene. Storbritannias nyvalgte statsminister Boris Johnson har dessuten tatt til orde for endringer i nasjonal britisk beskatning.
Andre forhold
Det er gitt endringer i lover og forskrifter på en lang rekke rettsområder som følge av at Storbritannia ikke lenger er medlem av EU. Mens noen endringer er mer redaksjonelle, kan det i andre tilfelle dreie seg om viktige endringer. Man bør derfor huske å sjekke om det er noen endringer i de forhold man arbeider med.
Storbritannia og Norge er viktige handelspartnere. Fra britisk hold har man uttrykt at man vil prioritere en frihandelsavtale med Norge. Tiden vil vise hva dette vil innebære, bl.a. for tollsatser og for de ulike næringer, f.eks. fiskerinæringen.
