Hevet mål for fornybar energi
I det nåværende direktivet om fornybar energi finnes det et felles EU-mål som sier at minst 32 prosent av EUs totale energibruk skal bestå av fornybar energi innen 2030. Dette målet økes nå gjennom det nye direktivet til 42,5 prosent. Et veiledende tillegg til målet på 2,5 prosent foreskrives også, noe som betyr at medlemsstatene skal strebe etter å nå 45 prosent fornybar energi innen 2030, i tråd med initiativet RepowerEU.
Dette er et felles mål for hele EU, som hvert medlemsland skal bidra til. Videre setter det nye direktivet opp sektorspesifikke delmål innen transport- og industrisektoren, samt for bygninger, fjernvarme og fjernkjøling. Alle medlemsstater skal bidra til disse delmålene, som har som mål å akselerere integreringen av fornybar energi i sektorer der integreringen tidligere har gått sakte.
Akselerasjonsområder
Det nye direktivet krever også at medlemslandene utpeker akselerasjonsområder for fornybar energi. Her skal områder som er spesielt egnet for utbygging av prosjekter for fornybar energi pekes ut. I disse områdene skal spesielle regler for en forenklet og raskere godkjenningsprosess for nye og eksisterende kraftverk for produksjon av fornybar energi gjelde.
Tillatelsesprosedyren for å bygge nye eller tilpasse eksisterende kraftverk for produksjon av fornybar energi innen disse områdene skal ikke vare lenger enn 12 måneder, så lenge det ikke dreier seg om havbasert fornybar energi der grensen er 2 år. Den tilsvarende grensen for prosjekter utenfor disse områdene er 2 år, som er det samme som foreskrives i det nåværende direktivet om fornybar energi. For havbasert fornybar energi utenfor akselerasjonsområdene gjelder en tidsfrist på 3 år.
Overordnet offentlig interesse
Utbyggingen av fornybar energi skal dessuten anses som “en overordnet offentlig interesse” og av viktighet for menneskers helse og sikkerhet ved vurdering av ulike juridiske interesser i enkeltsaker ved planlegging, oppføring og drift av verk for fornybar energi, tilkobling av slike verk til nettet, det tilhørende nettet i seg selv og lagringsmuligheter i forbindelse med tillatelsesprosessen. Dette gjelder dog kun i forbindelse med bruken av artiklene 6.4 og 16.1 c i direktiv 92/43/EØF om bevaring av naturtyper samt av vill fauna og flora, artikkel 4.7 i direktiv 2000/60/EF om etablering av en ramme for fellesskapets tiltak på vannpolitikkens område og artikkel 9.1 a i direktiv 2009/147/EF om bevaring av ville fugler.
Dette er regler som gjelder når dispensasjon/ unntak kan gis for prosjekter som har en negativ påvirkning på Natura 2000, oppnåelsen av god grunnvannsstatus, god økologisk status (eller god økologisk potensial) hos en overflate- eller grunnvannsforekomst, samt opprettholdelsen av en gunstig bevaringsstatus for naturtyper og for populasjoner av arter av vill fauna og flora. Hensikten med dette er å gjøre det lettere å få dispensasjon/unntak fra nevnte lovgivning som bestemmelsen om “overordnet offentlig interesse” gjelder for. Til tross for innføringen av denne bestemmelsen vil imidlertid tersklene for å få dispensasjon/unntak fortsatt være høye.
Det stilles også høyere krav til bærekraftkriterier for bruk av biomasse til energiformål. Disse kriteriene skal også anvendes på mindre anlegg som i dag ikke dekkes av reglene. Formålet med de høyere kravene er å forhindre ikke-bærekraftig energiproduksjon.
Ovenfor er noen av de viktigste endringene som følger av direktivet beskrevet. Direktivet er imidlertid omfattende og inneholder en rekke andre endringer av nå gjeldende direktiver og forordninger. Direktivet ble offentliggjort den 18. oktober 2023 i EUs offisielle tidsskrift og trer i kraft 20 dager fra denne datoen, men blir juridisk bindende for medlemsstatene først 18 måneder etter ikrafttredelsen. Det nye direktivet vil forhåpentligvis innebære et positivt bidrag til oppnåelsen av EUs mål om å redusere sine nettoutslipp med minst 55 prosent senest 2030.
Neste skritt
Direktivet er ytterligere et i rekken av klare signaler fra EUs side om viktigheten av utbyggingen av fornybar energi. Forhåpentligvis vil vi i fremtiden se flere initiativer for å redusere den administrative byrden og tidsforbruket i tillatelsesprosedyrer for selskaper som arbeider med etableringen av land- og havbasert vindkraft, solceller, nettforbindelser med mer.
Foyen Advokatfirma vil følge den svenske implementeringen av det nye direktivet med stor interesse. Forrige gang; da artikkel 16 i det nåværende fornybarhetsdirektivet 2018/2001 ble iverksatt, ble resultatet en skuffelse.
Ønsker du å vite mer om direktivet og dets implikasjoner for tillatelsesprosessen i Sverige? Ta gjerne kontakt med oss i Foyen Advokatfirma.
Artikkelen er skrevet av advokat/partner Pia Pehrson og advokatfullmektig Johan Claesson Laakso fra Foyen Advokatfirma i Sverige.
