Skatte- og avgiftsendringer i Statsbudsjettet for 2026

Forslaget til statsbudsjett for 2026 ble lagt frem av regjeringen 15. oktober 2025. Det fremlagte budsjettforslaget er provenynøytralt, og gir en del generelle lettelser samtidig som det endrer tidligere skattetilpasninger på viktige områder.

Regjeringen varsler samtidig at man i denne stortingsperioden vil forsøke å få til et bredt skatteforlik gjennom en skattekommisjon. Det tas sikte på at skatteforliket skal ferdigstilles med en stortingsmelding om en helhetlig skattereform i løpet av 2027.

Denne artikkelen gir en kort oversikt over noen av de viktigste forslagene i statsbudsjettet for 2026.

Skatt

Regjeringen foreslår å fjerne borettslagsmodellen

Regjeringen foreslår at borettslagsmodellen blir fjernet med virkning fra i dag, 15. oktober 2025, og stanser skattefri innfusjonering av aksjeselskaper i borettslag.

Borettslagsmodellen, omtalt som flertrinnsmodellen i forslaget, har vært akseptert i over 15 år og muliggjort varig skattefrihet på gevinster knyttet til visse tomter og bygg. Denne muligheten fjernes fra i dag.

Modellen har vært benyttet i betydelig omfang både ved salg av eldre boligmasse og i boligutvikling, og bruken har tiltatt de senere år. Modellen har bidratt til gjennomføring av boligprosjekter som kanskje ellers ikke ville være tilstrekkelig lønnsomme. Samtidig har modellen vært benyttet slik at gevinst på tomt og boligmasse har vært unntatt beskatning.

Tiltaket er foreslått gjennomført ved et nytt fjerde ledd i skatteloven § 11-2 med forskrift, hvor skattefri fusjon av et aksjeselskap inn i et borettslag avskjæres. Dermed utløses beskatning ved slik overføring av tomt/bygg, og borettslaget vil overta eiendelene til oppskrevne skattemessige verdier.

I regjeringens forslag er det lagt opp til at for prosjekter hvor beslutningen om fusjon av aksjeselskapet som eier tomten/bygget inn i borettslaget (eneaksjonæren) er sendt til Foretaksregisteret før 15. oktober 2025, kan gjennomføres etter den tradisjonelle borettslagsmodellen uten beskatning. I praksis blir dette tale om meldingen om avvikling av aksjeselskapet. Skattyter må kunne dokumentere at beslutningen er sendt (post- eller digital kvittering). Etter Føyens syn er dette skjæringstidspunktet ikke nødvendigvis praktisk innrettet. En ulovfestet «skattefusjon» som dette har ikke sitt skattemessige virkningstidspunkt knyttet opp mot Foretaksregisteret, men mot selve overdragelsen, herunder idet fusjonsplanen/overdragelsesavtalen undertegnes. For eventuelle besluttede, ikke innmeldte fusjoner, vil dermed forslaget i prinsippet gi endringen tilbakevirkende kraft.

For å sikre forutberegnelighet, er det videre foreslått overgangsregler for igangsatte prosjekter. Overgangsreglene som foreslås er som følger:

• Varig unntak: Det foreslås at endringen ikke skal få virkning for aksjeselskap som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025 enten
• foreligger gyldig rammetillatelse eller igangsettingstillatelse for boligbygging, eller
• det er gjennomført forhåndssalg av en eller flere boligenheter etter bustadoppføringslova.
• Tidsbegrenset unntak: Det foreslås at adgangen til skattefri innfusjonering skal bestå til 1. april 2026 for aksjeselskap som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025 enten
• ikke foreligger midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygg, eller
• foreligger planer om oppføring av nye boliger som vil utgjøre minst 50 pst. av eksisterende boliger på tomten.

Formuesskatt : Ny utsettelsesordning, ny boligmodell og høyere bunnfradrag

Regjeringen foreslår ingen store systemendringer i formuesskatten for 2026, men kommer med flere viktige justeringer man bør kjenne til:

• Høyere bunnfradrag: Bunnfradraget i formuesskatten økes fra MNOK 1,76 til MNOK 1,9. Innslagspunkt for trinn 2 økes til MNOK 21,5. Innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig videreføres nominelt med MNOK 10.
• Mer treffsikker boligverdsetting: Regjeringen foreslår en oppdatert verdsettelsesmodell for boliger ved beregning av formuesverdi. Denne modellen skal være mer treffsikker enn dagens modell, og dra nytte av teknologisk utvikling for å gi tilgang til verdier i flere geografisk mindre områder med større likhet. Målet er at verdsettelsen av boliger med forskjellige verdier blir mer rettferdig enn tidligere. Modellen vil tas i bruk fra inntektsåret 2026.
• Varig utsettelsesordning: Regjeringen foreslår en utsettelsesordning for betaling av formuesskatt ved likviditetsutfordringer med virkning fra og med inntektsåret 2026. Skattyter kan kreve utsettelse i inntil 3 år dersom formuesskatten overstiger kr. 30 000. Krav kan fremsettes når som helst i inntektsåret, og ordningen omfatter både forskudd og endelig skatt. Ordningen er begrenset til personlige eiere av virksomhetsformue (aksjer, andeler, ASK og driftsmidler og næringseiendom i ENK). Det er ikke krav om regnskapsmessig underskudd. Det skal betales rente tilsvarende Norges Banks styringsrente tillagt 5 prosent (markedsrente) på utsatt skattebeløp.
• Avklaring ved utflytting: Global formuesskatteplikt til Norge avgjøres av om hvorvidt man er skattemessig bosatt ved utgangen av inntektsåret (31.12.).

Differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer innføres ikke

Etter gjeldende regelverk verdsettes ikke-børsnoterte aksjer likt per aksje. Ordningen tar ikke høyde for at aksjer kan ha ulik realverdi som følge av vedtekter eller aksjonæravtaler.

I kjølvannet av blant annet medieoppslag om overføring av aksjer uten stemme- og/eller utbytterett til familiemedlemmer som flyttet ut av landet, og dermed ble unntatt norsk formuesskatt på aksjene, har regjeringen arbeidet med å finne frem til verdsettelsesregler for ikke-børsnoterte aksjer som tillater differensiert verdsetting. Siktemålet var å ta høyde for at aksjer i ulike aksjeklasser kan ha ulike egenskaper knyttet til eksempelvis utbytte- og stemmerett, og dermed ulik realverdi.

Departementets utredning peker på tre hovedproblemer med differensiert verdsetting. For det første lar det seg ikke praktisk gjøre å fange opp alle egenskaper og forhold som påvirker aksjers verdi. For det andre er selv de egenskapene man kan hensynta – typisk vedtektsfestede rettigheter – vanskelige å verdsette på en treffsikker måte, ettersom verdien av for eksempel stemmerett varierer betydelig mellom ulike selskaper. For det tredje vil en regel som ser bort fra aksjonæravtaler (som ikke er offentlige) skape sterke insentiver til å flytte reguleringer fra vedtektene til slike avtaler, og dermed undergrave formålet.

Til tross for at regjeringen støtter intensjonen om å hindre uheldige tilpasninger, foreslås det derfor ikke innføring av differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten.

Eiendomsskatt

Regjeringen har etter forespørsel fra Stortinget vurdert om det skal innføres en modell som kan sette et tak på eiendomsskatten for «ordinære» boliger og hytter.

Regjeringen har gjennomgått dagens ordning og alternativer som kronetak, obligatorisk bunnfradrag og progressive satser, men påpeker store praktiske og administrative utfordringer og vanskeligheter med å definere hva som utgjør en «ordinær» bolig eller hytte.

Regjeringen har derfor etter en samlet vurdering konkludert med å ikke foreslå å innføre et tak for eiendomsskatten for «ordinære» boliger og hytter.

Skattemessig innbetalt kapital – Høring

Regjeringen sendte 15. oktober 2025 forslag til regelverk som skal klargjøre og forenkle reglene om skattemessig innbetalt kapital i selskaper på høring. Regjeringen legger frem to alternative løsningsforslag i høringsnotatet:

• Alternativ 1 innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men slik at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi.
• Alternativ 2 innebærer å gi skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen.

I begge alternativer vil det ikke lenger være mulig å opparbeide negativ inngangsverdi på aksjene.

Høringsfristen er 15. januar 2026. Endringen er foreslått å gjelde fra og med 1. januar 2027.

Skattesatser og beløpsgrenser

Nedenfor gjengis deler av regjeringens forslag til endringer i sentrale skattesatser, fradrag og beløpsgrenser.

Utvalgte skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2025 og forslag for 2026:

Merverdiavgift

Merverdiavgift på innførsel av fjernleverbare tjenester fra samme rettsubjekt

I Norge – og EU – foreligger det ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i merverdiavgiftsunntatt virksomhet (f.eks. finansiell virksomhet). Virkningen er at selskapet – f.eks. en bank – blir en forbruker av merverdiavgiftspliktige tjenester. Det er en ønsket og tilsiktet effekt fra statens side.

I dag foreligger det imidlertid en mulighet for å komme rundt dette regelverket og oppnå fradragsrett for såkalte fjernleverbare tjenester. Fjernleverbare tjenester kan være markedsføringstjenester, IT-tjenester, og for øvrig tjenester som «kan fjernleveres». Dette «smutthullet» har sitt opphav i EU-reglene åpner for fradragsrett dersom tjenestene føres ut av landet, og kan brukes dersom selskapet;

• er etablert i EU,
• har et NUF i Norge,
• kjøper inn fjernleverbare tjenester,
• overfører tjenesten til NUF’et.

Fradraget kan da tas i utlandet og overføres til etableringen i Norge uten at NUF’et må beregne innførselsmerverdiavgift. Begrunnelsen er at det norske avgiftssystemet ikke krever at NUF’et beregner innførselsmerverdiavgift av fjernleverbare tjenester som overføres innad i samme rettssubjekt. Et NUF er ikke et selvstendig rettssubjekt.

Dette hullet foreslås tettet ved at etableringen i Norge må beregne innførselsmerverdiavgift – som NUF’et da ikke kan fradragsføre. Det gjelder likevel ikke dersom virksomheten kan dokumentere at det er beregnet merverdiavgift i utlandet og kan «sannsynliggjøre» at den ikke kan fradragsføres i utlandet.

For å oppnå symmetri vil fjernleverbare tjenester til bruk utenfor Norge kunne fradragsføres i Norge. Dersom den norske etableringen ikke har en registrering i Merverdiavgiftsregisteret kan selskapet søke om refusjon for merverdiavgiftsbeløpet.

Tap på fordring mellom nærstående – 24 måneders frist

Den 14. mai 2025 sendte Finansdepartementet ut et forslag om å endre den skatte- og avgiftsmessige adgangen til å tapsføre fordringer på høring. Departementet ønsket å klargjøre og forenkle reglene for når tap på fordringer mellom nærstående kunne fradragsføres – både etter skatteloven og merverdiavgiftsloven. Bakgrunnen er at slike fordringer ofte blir stående uoppgjort lenge og får preg av lån eller finansieringsbistand, som i utgangspunktet ikke skal gi fradragsrett. Slike vurderinger er administrativt byrdefullt for avgiftsmyndighetene, og tapsføring mellom nærstående ble derfor foreslått avskåret etter 12 måneder. I statsbudsjettet for 2026 foreslår Regjeringen å innføre endringene, men forlenge fristen fra 12 måneder til 24 måneder.

I tillegg presiseres det i forskriftsteksten at tapsføring bare er aktuelt der fordringen er klart uerholdelig.

Selskap anses som nærstående når kreditor har eid mer enn 90 % av aksjene eller selskapsandelene i debitorselskapet, enten direkte eller indirekte med samme eierbrøk i hvert mellomliggende selskap. Også søsterselskap hvor felles morselskap eier 90 % av begge selskapene, vil bli ansett som nærstående.

Merverdiavgift på elbiler – fritak opp til NOK 300 000

Regjeringen foreslår å senke innslagspunktet for merverdiavgift slik at avgiftsfritaket for elbiler blir gjeldende opp til NOK 300 000, og ikke NOK 500 000 som i dag. Regjeringen varsler også at de vil oppheve avgiftsfritaket fullt og helt fra og med 2027.