Straffeansvar for brudd på krav til arbeidstid og minstelønn

En nylig avsagt dom fra lagmannsretten, er en påminnelse om at brudd på arbeidstidsbestemmelsene er underlagt staffe- og bøteansvar. Ansvaret kan bli personlig for innehaver av virksomhet og komme i tillegg til et mulig erstatningsansvar for lite utbetalt lønn. Det er arbeidsgiver som har ansvar for at virksomheten har nødvendig oversikt over de ansattes arbeidstid.

 

Publisert: 15. februar 2024

I den nylig avsagte dommen ble innehaver av virksomheten dømt til 60 dagers betinget fengsel for brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og minstelønn etter allmenngjøringsloven. Dommen illustrerer igjen viktigheten av å overholde arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Vi har også omtalt temaet i Dagens Næringsliv i mars 2020.

Straff ved brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og minstelønnskravet i allmenngjøringsloven – Gulating lagmannsretts dom 18. januar 2024

Vi velger å omtale dommen selv om den ennå ikke er rettskraftig, fordi uavhengig av ankens utfall er det enkelte punkter som det er viktig for arbeidsgivere å merke seg.

Saken i lagmannsretten gjaldt innehaver av et foretak som hadde engasjert et 40-talls arbeidstakere til å utføre sesongarbeid. Arbeidet bestod i innhøsting og forefallende gårdsarbeid. Arbeidstilsynet avdekket ved tilsyn brudd på minstelønnskravet i allmenngjøringsforskriften. Det ble også avdekket bruk av arbeid utover ordinær daglig og ukentlig arbeidstid, søndagsarbeid og mangelfulle rutiner for føring av arbeidstid.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 19-1 (1) at forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene i loven eller pålegg gitt i medhold av loven, kan straffes med bøter og fengsel. Ansvar tilligger innehaver av virksomhet, arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.

Bruddene på arbeidsmiljøloven i den konkrete saken omtales nedenfor med våre merknader som fremgår med løpende innrykk i teksten:

  • Det manglet timelister for ansatte. Det hadde ikke blitt ført noen løpende oversikt som viste den enkelte arbeidstakers faktiske arbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-7.

Arbeidsmiljøloven § 10-7 krever at det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker til enhver tid arbeider. Det innebærer at det som utgangspunkt ikke vil være tilstrekkelig å vise til arbeidsplan alene, fordi oversikten må vise de faktiske utførte arbeidstimer. Formålet med bestemmelsen er dels at virksomheten selv skal ha nødvendig oversikt over arbeidstiden, og dels at tilsynsmyndigheten skal kunne kontrollere at arbeidstidsbestemmelsene overholdes. Vi viser til vårt tidligere nyhetsbrev om arbeidsgivers ansvar for ansattes timesføring fra mai 2022 her.

  • Arbeidstakerne arbeidet ofte opp mot ti timer eller mer per dag, og de arbeidet også mer enn 40 timer per syv-dagers periode, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 første ledd.

Dersom det hadde vært inngått avtale om gjennomsnittsberegning etter arbeidsmiljøloven § 10-5 første ledd, kunne den alminnelige arbeidstiden vært avtalt til ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av syv dager. Grensen på 48 timer i løpet av syv dager kunne videre vært gjennomsnittsberegnet over en periode på åtte uker, men likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke ville oversteget 50 timer i noen enkelt uke.

Det er verdt å merke seg at arbeidstiden uansett i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt, ikke kan bli lenger enn foreskrevet i § 10-4.

  • Arbeiderne arbeidet syv-dagers uker i en periode på omtrent én måned, uten en sammenhengende arbeidsfri periode, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8 (2).

Arbeidsmiljøloven § 10-8 (2) stiller krav om at arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager.

  • Innkvarteringen var ikke forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. jf. arbeidsmiljøloven § 4-4 (4). Det bodde i overkant av 40 personer i bygget samtidig over en lengre periode.

Lagmannsretten vurderte at bruddet på allmenngjøringsloven tilsa fengsel på ca. 60 dager, mens overtredelsene av arbeidsmiljøloven kvalifiserte til en kortere ubetinget fengselsstraff for innehaver av virksomheten.

Det ble i formildende retning lagt vekt på at innehaver ikke bestred de faktiske forhold for de fleste overtredelsene. Sett i sammenheng med tidsbruk og liggetid hos politiet, ble straffen på 60 dagers fengsel gjort fullt ut betinget.

Lagmannsretten fant ikke grunnlag for å idømme bøtestraff, men til inndragning for besparelsen ved bruddet på allmenngjøringsforskriften tillagt arbeidsgiveravgift (851 154 NOK). Inndragningen skulle anvendes til dekning av erstatningskravene fra arbeidstakerne.

Les dommen i sin helhet her.

Ansvaret for å overholde og holde oversikt over arbeidstiden til alle ansatte, ligger hos arbeidsgiver til enhver tid. Vi oppfordrer til å ha fokus på dette og gode systemer.

Lignende saker

Flere nyheter