Dersom dommen blir stående kan de økonomiske konsekvensene for arbeidsgiver av en mangelfull avtale om gjennomsnittsberegning bli betydelige.
Saken gjaldt en arbeidstaker som var utleid til et bemanningsforetak. Det fulgte av arbeidsavtalen at arbeidstakeren var fast ansatt som tømrer i en 80 % stilling. Timelønnen ble avtalt til 271 kroner, men det fremgikk at lønn og arbeidsvilkår ville variere blant annet på grunn av likebehandlingsregelen i arbeidsmiljøloven § 14-12 a om utleie fra bemanningsforetak.
I arbeidsavtalen var det inntatt følgende formulering om gjennomsnittsberegning av arbeidstid:
«Arbeidstaker aksepterer at bedriften benytter gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, jf. aml § 10-5 og det inngås herved avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, jf. aml § 10-5 nr. 1»
Arbeidstakeren arbeidet mer enn stillingsandelen på 80 % i perioden fra 4. desember til 28. januar 2024. Etter denne perioden fikk han ikke nye oppdrag, og purret på arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren ga uttrykk for at arbeidstakeren allerede hadde arbeidet mer enn sin stillingsandel, og at han derfor ikke hadde krav på ytterligere arbeid eller lønn.
Den 5. mars 2024 ble arbeidstakeren sagt opp som følge av nedbemanning. Han bestred ikke oppsigelsen, men fremsatte krav om lønn for friperioden og begrunnet kravet med at det ikke var inngått gyldig avtale om gjennomsnittsberegning i arbeidsavtalen.
Arbeidsgiveren anførte at det var gjennom en periode på 12 måneder at arbeidstakeren hadde krav på arbeid og lønn tilsvarende 80 % stilling. Arbeidsgiveren påpekte at arbeidsavtalen ikke inneholdt informasjon om at arbeidstakeren var sikret betaling mellom oppdrag, kun at han fikk timelønn for utført arbeid. Det var enighet om at det ikke forelå en arbeidsplan for 2024.
Lagmannsretten tok utgangspunkt i arbeidsmiljøloven § 10-5 første ledd, inntatt nedenfor, og vurderte om det forelå en gyldig avtale om gjennomsnittsberegning:
«Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 50 timer i noen enkelt uke.»
Lagmannsretten uttalte at for at en avtale om gjennomsnittsberegning skal være gyldig må lovens vilkår om «skriftlig avtale» og at arbeidstiden er «ordnet» være oppfylt. I denne saken kom lagmannsretten til at formuleringen i arbeidsavtalen oppfylte kravet til «skriftlig avtale». Men motsatt kom lagmannsretten til at kravet om at arbeidstiden var «ordnet» ikke var oppfylt. Retten konkluderte derfor med at virksomheten pliktet å betale arbeidstakerens lønnskrav.
I vurderingen la lagmannsretten vekt på uttalelser i lovforarbeidene om at det ved avtale om gjennomsnittsberegning må være klart for arbeidstakeren hvilken ordning som er avtalt og hvilke rammer som gjelder. Retten fremhevet også at en gyldig avtale om gjennomsnittsberegning forutsetter en plan som gjør det mulig for arbeidstakeren å beregne når uker med lengre og kortere arbeidstid faller i beregningsperioden.
Hva betyr avgjørelsen for arbeidsgivere?
Avgjørelsen innebærer at en enklere formulering i arbeidsavtalen, hvor det henvises til at det er inngått avtale om gjennomsnittsberegning etter arbeidsmiljøloven § 10-5 første ledd, ikke vil være tilstrekkelig til å oppfylle lovens krav.
En avtale om gjennomsnittsberegning må konkretiseres og forklares, slik at det er tydelig når uker med lengre og kortere arbeidstid faller i løpet av et år. Hvordan klausulen bør se ut i praksis vil avhenge av virksomheten arbeidsgiver utøver og hvorvidt arbeidstiden alt er organisert i turnus/skift eller vaktplaner.
Konsekvensen av en ugyldig avtale om gjennomsnittsberegning kan bli kostbar. Arbeidstakeren kan ha krav på etterbetaling av lønn, overtidstillegg, feriepenger og pensjonspremie.
Frostating lagmannsretts dom kan leses her. Vi gjør oppmerksom på at dommen er anket til Høyesterett, og at den derfor ikke er rettskraftig.
