Hvorfor klarer ikke arbeidsgivere noe så enkelt og viktig som å innhente politiattest for ansatte som skal jobbe med barn?
Arbeidsgivere, offentlige eller private, som har ansatte som jobber med barn har en plikt i henhold til loven til å be sine arbeidstakere om å fremlegge politiattest. Veldig mange arbeidsgivere er i dag omfattet av ordningen. De mest åpenbare er barnehager, barnevernet, skoler og stort sett alle som jobber innenfor helsesektoren. Også frivillige organisasjoner, slik som det lokale fotballaget, må innhente politiattest. Plikten gjelder uansett om arbeidstakerne er fast eller midlertidig ansatt, og uavhengig av om de innehar den aktuelle yrkestittelen eller ikke.
Dersom politiattesten viser at arbeidstaker er siktet eller domfelt for overtredelse av narkotikaovertredelser, seksuallovbrudd i alle former, eller grov vold, må arbeidsgiver vurdere om arbeidstaker er egnet til å jobbe med barn. På enkelte områder er lovverket så strengt at en anmerkning helt utelukker personen fra å ha adgang til oppgaver overfor barn. Vurderingen av egnethet krever tverrfaglig kompetanse hvor både straffeprosess og strafferett er viktig fagkompetanse. Bare med denne kompetansen vil arbeidsgiver kunne foreta en god vurdering.
Alle norske utdanningsinstitusjoner som tilbyr studier der studentene skal gjennomføre obligatorisk praksis hvor de vil komme i kontakt med barn, er forpliktet til å innhente politiattest fra sine studenter ved opptak til studiet. Utdanningsinstitusjonenes plikt til å be studenten om å legge frem politiattest korresponderer dermed med den plikt arbeidsgiver har til å innhente politiattest på sin arbeidsplass. Vurderingen er den samme. Studenten må være skikket for å gå ut i praksis. Anmerkninger på politiattesten fører ofte til utestengelse fra praksis, med den konsekvens at studenten ikke kommer videre i studiet.
Formålet med ordningen om politiattest er åpenbar. Barn skal ivaretas av kompetente og egnede omsorgspersoner. Ordningen skal sørge for at personer som kan utgjøre en mulig fare, ikke kommer i posisjoner der de kan utsette barna for skadelige handlinger eller uheldig påvirkning.
Felles klagenemnd er et nasjonalt uavhengig organ opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2006. Nemndas oppgave er blant annet å vurdere klager fra studenter som blir utestengt fra praksis grunnet anmerkninger på politiattesten. Siden opprettelsen har nemnda behandlet totalt 21 klager om utestenging grunnet anmerkninger på politiattest. I 2017 har vi behandlet i alt 5 slike klager. Dette er lave tall som i seg selv reiser bekymring om hvordan disse sakene blir behandlet i utdanningsinstitusjonene.
Studentene får sjeldent medhold i sin klage i klagenemnda. Når en student først har anmerkninger på politiattesten er terskelen lav for at studenten blir utestengt fra praksis. Lovgiver har ment at de sårbare gruppene trenger en særskilt beskyttelse. Dette følger nemnda lojalt opp. Det er lite rom for prøving og feiling på barnas bekostning.
Gjennom vårt arbeid med klagebehandlingen av disse sakene er det særlig to ting som gjør nemnda både overrasket og bekymret; I flesteparten av klagesakene har studenten hatt, eller har, et vikariat i en barnehage, en skole eller en annen institusjon der barn oppholder seg. Studenten har innhentet uttalelse fra arbeidsstedet som gir studenten de beste skussmål. Det er som oftest ikke spor av informasjon fra studentens arbeidsgiver om at politiattest er innhentet, og at studenten er vurdert i henhold til de reglene som gjelder. Uttalelsene fra arbeidsgiver gir også et klart inntrykk av at de ikke forstår hensynet bak reglene om politiattest. Har arbeidstaker anmerkninger på politiattesten, er det en høy terskel for at vedkommende skal anses som skikket til å kunne jobbe med barn. Flesteparten av uttalelsene vi ser er blottet for en grunnleggende forståelse for hva arbeidsgiver skal vurdere i disse sakene.
Når vi i nemnda i samtlige av disse sakene har kommet til at studenten ikke er skikket til å gå ut i praksis grunnet sin kriminelle forhistorie, reiser det stor bekymring for om arbeidsgiver i det hele tatt har ivaretatt sine forpliktelser på barnas vegne da studenten ble ansatt. Det fremstår uansett som om nemndas faglige vurdering og høye terskel for å la studenten slippe til i praksis blant barn, ikke korresponderer med den vurderingen arbeidstaker gjør i samme situasjon. Det kan være vanskelig for studenten å forstå dette. Men langt viktigere er at noen synes å forsømme seg. Vi i Felles klagenemnd er sikre på at dette ikke er oss.
Unnlatelsessynd i disse sakene kan få enorme konsekvenser for mindreårige som både trenger, og fortjener den aller største aktsomhet. Da holder det ikke at arbeidsgiver opplever den ansatte som snill og grei. De må forstå betydningen av den anmerkningen som følger av politiattesten. De må i tillegg innhente straffesaksdokumentene, og både lese og forstå det som fremkommer av disse. Vår erfaring gjennom flere år gjør oss bekymret for om arbeidsgiver er faglig nok rustet til å foreta disse vurderingene. Vi håper at vi tar feil!
Denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 8.januar 2018.
