Ny godkjenningsordning for bemanningsforetak:
Regjeringen har besluttet å innføre en godkjenningsordning for bemanningsforetak. Dette innebærer at man går fra et krav om registrering som bemanningsforetak til at bemanningsforetakene må dokumentere at de oppfyller lovkravene for å få godkjennelse av Arbeidstilsynet. Samtidig varsles det om målrettet tilsyn med utleie, og overtredelsesgebyr opptil ca. 1,8 millioner kroner ved brudd på innleiereglene.
Vi har i tidligere nyhetsbrev omtalt innstrammingene i reglene for innleie fra bemanningsforetak som trådte i kraft 1. april 2023, med overgangsordning til 1. juli 2023. Godkjenningsordningen er enda et virkemiddel for å stramme inn reglene. Per i dag gjelder det kun et krav om registering av bemanningsforetak. Godkjenningsordningen har som formål å luke ut useriøse bemanningsforetak, og gjøre det lettere for innleievirksomheter å velge seriøse tilbydere av arbeidskraft. Det oppstilles en rekke dokumentasjonskrav for at foretak skal godkjennes som bemanningsforetak. Godkjenningsordningen skal tre i kraft 1. januar 2024, med en overgangsordning til 31. mars 2024. Vi vil følge med videre på prosessen med å innføre ordningen og de praktiske konsekvensene dette vil få.
Det er videre sendt inn et representantforslag fra rødt om å presisere begrepet tillitsvalgt i arbeidsmiljøloven, i forbindelse med innleiereglene. Formålet er å tydeliggjøre at det kun er tillitsvalgte som er knyttet til fagforeninger med innstillingsrett, og som er part i tariffavtalen virksomheten er bundet av, som skal kunne inngå avtale om innleie. Det blir spennende å se om forslaget får gjennomslag, ettersom en slik forståelse av regelen vil ha stor praktisk betydning for adgangen til å inngå avtale om innleie.
Er du usikker på om din virksomhet overholder de nye innleiereglene eller om din virksomhet må søke om godkjenning? Ta kontakt med oss for en prat.
Hva gjør din virksomhet for å oppfylle kravene i Likestillings- og diskrimineringsloven?
De siste årene har vi sett et økende fokus på tiltak for å oppnå et likestilt og mangfoldig arbeidsliv. I 2020 ble arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP) i likestillings- og diskrimineringsloven forsterket. Den 1. juni 2023 samtykket Stortinget til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet. Norge har med dette forpliktet seg til å overholde kravene i konvensjonen om blant annet krav til at medlemsstatene skal definere og forby vold og trakassering i arbeidslivet. Konvensjonen krever også at medlemsstatene treffer hensiktsmessige tiltak for å håndheve nasjonale regler om vold og trakassering i arbeidslivet. Også arbeidsgivere skal treffe tiltak for å forebygge vold og trakassering, inkludert kjønnsbasert vold og trakassering.
Samtidig med behandling av samtykke til ratifiseringen av konvensjonen behandlet også Stortinget et lovforslag om å presisere at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven også gir vern mot seksuell trakassering. Regjeringen har foreslått å ta inn definisjoner av begrepene «vold», «trakassering» og «seksuell trakassering» i arbeidsmiljøloven. Disse skal tilsvare begrepsdefinisjonen i Likestillings- og diskrimineringsloven og dermed gjøre det lettere for arbeidsgivere å forebygge og følge opp trakassering.
Senter for likestillingsforskning (CORE), har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) nylig undersøkt hvordan Norges femti største virksomheter har gjennomført den lovpålagte aktivitets- og redegjørelsesplikten, og hvorvidt den har hatt en reell effekt på mangfolds- og likestillingsarbeidet. Sammenligningen av årsrapporter fra 2017 og 2019 med årsrapporter fra 2021 viser blant annet en markant økning i bruken av begreper som beskriver likestillings- og diskrimineringsarbeid i rapportene.
Leder i CORE mener gjennomgangen av årsrapportene tydelig viser at aktivitets- og redegjørelsesplikten virker. Gjennomgangen viser også at flere av virksomhetene mener likestillings- og mangfoldsarbeid er lønnsomt, produktivt og gjør bedriften mer konkurransedyktig. Det påpekes imidlertid i rapporten at virksomhetene som er undersøkt er store bedrifter som har ressurser til å drive med mangfoldsarbeid. Det knytter seg derfor fremdeles usikkerhet til dette arbeidet og effekten blant mindre arbeidsgivere.
Det økte fokuset på likestilling, mangfold og forebygging av trakassering i arbeidslivet, også fra lovgivers side, pålegger og tydeliggjør ytterligere arbeidsgiveres ansvar og plikt til å ta en aktiv del i arbeidet. Arbeidsgivere er derfor nødt til å sørge for gode rutiner for å unngå ansvar.
Arbeidet med å utrede ferielovens ordning er i gang
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt i gang arbeidet med å utrede ferielovens ordning for feriepenger etter at EFTA uttalte at den norske ordningen er i strid med EU-lovgivningen. Vi har i tidligere nyhetsbrev skrevet om dagens ordning for feriepenger der man skiller mellom ferieåret (kalenderåret) og opptjeningsåret (forutgående kalenderår). Det skal nå utredes en eller flere alternative modeller for å bringe opptjening og utbetaling av feriepenger nærmere hverandre i tid slik at arbeidstaker i løpet av en tolv måneders periode kan avvikle fire uker betalt ferie.
Under utarbeidelse av modeller skal utgangspunktet være at ferielovens øvrige grunnprinsipper, for eksempel når det gjelder opptjeningsgrunnlag for feriepenger, fastsettelse og avvikling av ferie mv., skal ligge fast. Utredningsoppdraget er sendt til LO, NHO, YS, Akademikerne, Virke og KS.
Føyen vil fortsette å følge med på denne prosessen og hvilke konsekvenser det vil få for virksomheter, særlig i en overgangsperiode mellom nåværende ordning og ny ordning.
