Mye nytt på arbeidsrettens område i 2023

1. januar trådte lovendringen som lovfester «heltidsnormen» i kraft.

Lovendringen innebærer i hovedtrekk:

o        Arbeidstaker skal som hovedregel ansettes på heltid.

o        Bestemmelsen innebærer at arbeidsgiver plikter skriftlig å dokumentere behovet for deltidsansettelse før det kan fattes beslutning om å ansette arbeidstaker på deltid.

o        Deltidsansatte i virksomheten har fortrinnsrett til ekstravakter og lignende, fremfor at arbeidsgiver ansetter eller leier inn arbeidstaker til dette arbeidet.

o        Deltidsansatte i virksomheten har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny innleie i virksomheten.

Merk at Arbeidstilsynet har fått myndighet til å føre tilsyn med den nye dokumentasjons- og drøftelsesplikten som følger av lovendringen.

Lovvedtaket finner du her.
Les mer om saken her.

Rapporten skal være tilgjengelig for offentligheten på selskapets nettsider senest 30. juni 2023.

For å oppfylle forpliktelsene i loven vil de aller fleste virksomheter måtte innhentet ulike type informasjon fra sine leverandører. Dette er arbeid som tar tid. Det er derfor viktig å igangsette arbeidet nå, dersom det ikke allerede er gjort. Iverksettes arbeidet for sent vil det kunne bli vanskelig å overholde fristen 30. juni.

Kick-start rapporteringsarbeidet med Føyens frokostseminar onsdag 8. februar 2023. Meld deg på her.

Les også mer i punkt 30. juni 2023 – rapporteringsfrist åpenhetsloven under.

1. april 2023 trer lovendring om innstramminger i reglene for innleie fra bemanningsforetak i kraft. Lovendringene innebærer i hovedtrekk:

Adgangen til innleie fra bemanningsforetak «når arbeidet er av midlertidig karakter» jf. aml. § 14-9 (2) bokstav a, fjernes. Unntak fra dette utgangspunktet blir innført i forskrift for:

o        Innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester.

o        Innleie av arbeidstakere med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt.

Innleie for å blant annet dekke opp «vikariater» vil fortsatt være lovlig.

Arbeidstakere som har vært sammenhengende innleid fra bemanningsforetak i mer enn tre år, har rett til fast ansettelse hos innleier.

Et geografisk avgrenset forbud mot innleie fra bemanningsforetak for byggenæringen. Nærmere bestemt for «bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold». Dette forbudet følger av bestemmelse i forskrift som trer i kraft 1. april 2023.

Det blir nå lovfestet en definisjon av innleie som klargjør grensedragningen mellom innleie og entreprise. For virksomheter som skal innhente ressurser fra en annen virksomhet vil det være viktig å se til presiseringen ved vurderingen om det er snakk om entreprise eller innleie. Lovteksten som inntas er som følger:

«Ved vurderingen av om en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie, skal det særlig legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet. Andre relevante forhold er blant annet om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft, om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver og om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet.» (arbeidsmiljøloven § 14-12 nytt femte ledd).

Overgangsordninger:

o        Samtlige av lovendringene får virkning fra 1. april 2023, men med en overgangsordning på tre måneder (frem til 1. juli 2023) for allerede inngåtte avtaler.

o        Overgangsordning for konkrete innleieavtaler som foreligger på ikrafttredelsestidspunktet.

o        Overgangsordningen gjelder oppdragskontrakter som ble inngått før 1. april 2023 forutsatt at innleie kan benyttes i oppdragsgjennomføringen. Det samme gjelder hvor bindende tilbud er inngitt før ikrafttredelsen.

Lovvedtaket finner du her.
Føyen har tidligere omtalt lovforslaget her.

*(Merk noen endringer fra lovforslag til lovvedtak, herunder at det i lovvedtaket kreves 3 år for rett til fast ansettelse).

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Første rapporteringsplikt er 30. juni 2023. Over 9000 norske virksomheter er nå lovpålagt plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger om grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsliv i deres virksomhet og leverandørkjede.

Virksomheter med rapporteringsplikt:

o        Dersom din virksomhet omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller;

o        Dersom din virksomhet på balansedagen overskrider to av disse tre vilkårene:

-> Salgsinntekt: 70 millioner kroner

-> Balansesum: 35 millioner kroner

-> Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Kort sagt omfattes alle regnskapspliktige virksomheter som ikke anses som små foretak etter regnskapsloven § 1-6.

Brudd på åpenhetsloven vil kunne medføre sanksjoner. Forbrukertilsynet veileder på og fører tilsyn med åpenhetsloven.

Viktig å sette i gang arbeidet i tide:

o        Rapporten skal være tilgjengelig for offentligheten senest 30. juni.

o        For å oppfylle forpliktelsene i loven vil de aller fleste virksomheter måtte innhentet informasjon fra sine leverandører. Dette vil kunne ta tid.

o        Iverksettes arbeidet for sent vil det bli vanskelig for virksomheten å overholde fristen 30. juni.

Kick-start rapporteringsarbeidet med Føyens frokostseminar onsdag 8. februar 2023. Meld deg på her.

Ler mer om hvordan Føyen kan bistå å forenkle dette arbeidet for din virksomhet her.
Ler mer om åpenhetsloven her.

30. juni er frist for rapportering etter kravet i likestillings- og diskrimineringsloven for et foretak med ordinært regnskapsår.

Rapporteringsplikten gjelder for:

o        Alle offentlige virksomheter, uavhengige av størrelse.

o        Alle private virksomheter som sysselsetter mer enn 50 ansatte.

o        Private virksomheter som jevnlig sysselsetter mellom 20 og 50 ansatte, dersom en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det.

Redegjørelsen skal gis i årsberetningen eller i annet offentlig dokument.

Les mer om rapporteringsplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven her.